Ap vil gi kommunene rett til å kreve at private barnehager tar inn lærlinger

Arbeiderpartiet mener kommunene må kunne stille krav til private barnehager om lærlinger, åpningstider og ansattes vilkår. PBL er positive.

Publisert

Det kommer frem i partiets ferske partiprogram. Der er mange av punktene viet barnehager, og private barnehager spesielt.

– I åtte år har regjeringen sviktet på å levere en ny barnehagelov. I partiprogrammet skisserer vi opp hva vi mener en slik lov må gi svar på, og hvordan den må se ut. Overordnet er målet at den må bli langt strengere enn den er i dag, slik at vi sikrer pengene i sektoren faktisk kommer barna til gode, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg.

I utkastet til nytt partiprogram het det at Arbeiderpartiet «ønsker å innføre et tydelig og strengt økonomisk regelverk for private barnehager slik vi har for private skoler». Det ble av flere tolket som at partiet gikk inn for utbytteforbud. Men i det endelige vedtaket er den siste delen av setningen fjernet.

– Dette er nok mer en språklig enn politisk endring. Men her er det nyanser mellom partiene på venstresiden. Rødt og SV er opptatt av å innføre et utbytteforbud. Rødt vil også forby private aktører i barnehagesektoren. For oss handler det ikke om å forby, men å regulere strengt. Vi har ikke tro på et utbytteforbud, fordi noen vil alltid finne veier for å komme seg rundt et slikt forbud. Derimot må vi ha en lovgivning som ser på alt i fra organisasjonsform til eiendom og eierskap, sier Tvedt Solberg.

Les også: – Barnehagene må driftes slik at vi får mest mulig igjen for pengene

Krav følger med pengene

I partiprogrammet heter det også at Arbeiderpartiet vil å gi kommunene muligheten til å stille flere krav til private barnehageeiere. De skal kunne kreve at private barnehager tar inn lærlinger, stille krav til åpningstider, samt at ansatte i private barnehager skal ha vilkår «minst på linje med ansatte i offentlige barnehager».

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.
Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

– Vi mener det er rimelig at med den finansielle støtten man får fra kommunene vil det også følge krav, sier Tvedt Solberg.

Direktør for Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Anne Lindboe, er positiv til politikken Arbeiderpartiet legger frem.

– Flere av vedtakene er i tråd med forslag vi selv har spilt inn overfor de politiske partiene. Vi er opptatt av å drive barnehager med god kvalitet, og vi har sett eksempler på at det er nødvendig med reguleringer, slik at vi sørger for at det ikke er vil om at de offentlige tilskuddene går til barna, sier Lindboe, men legger til:

– Men da må tilskuddene være gode nok. Private barnehager bør absolutt også være med på å ta inn lærlinger, men det må følge med penger. I dag stilles det for eksempel allerede krav til bemanning, men normen er underfinansiert. Mange private barnehager går med store underskudd som konsekvens av hvordan finansieringssystemet er i dag, sier Lindboe.

Ny lov utsatt flere ganger

Det var Høyres tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner som satte i gang arbeidet med ny barnehagelov. Før sommeren i 2019 ble nytt lovforslag sendt ut på høring.

I november samme år kom den første utsettelsen. Da varslet Sanner at lovforslaget ikke ville komme i desember, men over nyttår. Utsettelsen skyldtes spørsmålet om private barnehager må organiseres som et eget rettssubjekt, slik regjeringen hadde foreslått.

Som eget rettssubjekt vil hver barnehage måtte utarbeide et årsregnskap som vil være offentlig tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Det vil gjøre det lettere for tilsynsmyndigheten å kontrollere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med barnehageloven med forskrifter.

Forslaget fikk støtte hos fylkesmenn, Utdanningsforbundet og LO, men møtte motstand i PBL som mener det vil medføre større administrasjonskostnader i de private barnehagene. Men før spørsmålet var avklart gikk Frp ut av regjering, Krf kom inn, og Sanner byttet ministerstol.

Trine Skei Grande (V) overtok hans i Kunnskapsdepartementet. Hun ville ha på plass et lovforslag hun kunne "stå for" uttalte hun og håpet å legge frem et nytt lovforslag i februar 2020.

Men Grande forlot ministerposten bare seks uker senere. For ett år siden, i mai 2020, utsatte nåværende kunnskapsminister Guri Melby saken på ubestemt tid.