Hvordan drift får konsekvenser for barn og ansatte

Debatt: – Vi ser en bekymringsfull utvikling der spesielt små og frittstående barnehager er under stort press.

Publisert

I et svar fra Anne Lindboe, administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), hevder hun at undertegnede og Virke forsøker å dele barnehager i hvitt og svart. Målet vårt er å synliggjøre betydningen av å beholde et mangfold av barnehager.

Det er et tydelig skille mellom enkeltstående og ideelt driftede barnehager kontra konserndrift. Virke er ikke mot kommersiell barnehagedrift, og det er også rom for konserner, men vi ser en bekymringsfull utvikling der spesielt små og frittstående barnehager er under stort press. Virke mener at verdiskapning må komme barn og samfunnet til gode, noe som også har samfunnsøkonomiske perspektiver.

Kvalitetsforskjeller i driften

Det er de ansatte i den enkelte barnehage, hvordan ledelse utøves, kompetansenivå, faglig handlings- og utviklingsrom, rammevilkår, bemanningstetthet, struktur og organisering som avgjør hvor bra en barnehage er, uavhengig av eierskap. Det fins gode og mindre gode barnehager i alle kategorier barnehager.

Samtidig vet vi gjennom GoBaN-forskningen, som Lindboe henviser til, at kvalitet henger sammen med høy ansatt- og barnetetthet, tilstedeværende pedagoger og størrelse på barnegrupper. Og at mange barn per ansatt reduserer kvaliteten.

Det er vesentlig forskjell på om forskningen klarer å skille kvalitet på driftsform, enn om det gjøres et forsøk på å skille på kvalitet. GoBaN skiller ikke på driftsform i forskningen sin. Og verken GoBaN eller Velferdstjenesteutvalget har sett etter slike forskjeller. PBL tilslører derfor virkelighetsbildet når de tar GoBaN til inntekt for noe som ikke engang er undersøkt.

Tidligere innlegg i debatten:

* Private barnehager er ikke en homogen gruppe aktører
* Når selskapsform blir viktigere enn tilbudet til barna

Den samme gjelder de to setningene fra Velferdstjenesteutvalgets rapport som Lindboe viser til. De handler ikke spesifikt om barnehagesektoren, men om ideell sektor generelt, sett opp mot ulike regelverk innenfor ulike områder. På barnehageområdet kommer det veldig tydelig fram hvilke forskjeller ideell kontra kommersiell kjededrift medfører, noe både Telemarksforskning, BDO og Velferdstjenesteutvalget har konkludert med.

Ideelle barnehager har de klart laveste overskuddene. Og overskuddsmidler blir værende i barnehagen. Dessuten bruker de mer av inntektene på bemanning, i snitt opp mot 70 prosent. 10 prosent mer enn konsernene. I tillegg har ideelle barnehager også flere ansatte med høyskoleutdanning sammenliknet med konsernene.

Mindre kostnader til bemanning er noe av årsaken til langt høyere lønnsomhet. Konklusjonen er derfor at ideelle bruker mer penger på kompetanse, bemanning og drift i takt med at tilskuddet øker, noe som kjennetegner barnehager med høy kvalitet.

Bred politisk enighet om å ta grep

I en reportasje i Aftenposten 05.05. 2018, uttrykte tidligere Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sin bekymring for situasjonen: «At de største kjedene har svært høy avkastning, samtidig som bemanningen er lavere enn i kommunale og øvrige private barnehager, kan være et tegn på barnehagekjedenes inntekter ikke kommer barna til gode.»

Nå har regjeringen satt ned et eget utvalg for å se på nettopp dette. Her bidrar Virke og vi vil vektlegge en kunnskapsbasert tilnærming til framtidige ordninger for barnehagedrift. Derfor ønsker vi et finansieringssystem og lovverk som hever kvaliteten hos alle barnehager og bidrar til å utjevne den dokumenterte ulikheten som eksisterer i dag mellom barnehagene.