Private barnehager er ikke en homogen gruppe aktører

Private barnehager som en samlebetegnelse fungerer ikke som grunnlag for en opplyst og faktabasert debatt. Det er flere lysårs forskjell på å eie og drifte en ideell enkeltstående eller non-profitt barnehage kontra et kommersielt konsern bestående av mellom 100 til 240 barnehager.

Både formålet med driften og utførelsen er vidt forskjellig. Det blir derfor helt feil å snakke om private barnehager som en homogen gruppe med aktører slik som PBL (Private Barnehagers Landsforbund) gjør.

En ny undersøkelse utført av analysebyrået YouGov avliver myte om folkelig motstand mot private barnehager, konkluderer PBL med i disse dager. Den eneste motstanden vi har registrert, er mot kommersielle aktører som fjerner tilskudd og foreldrebetaling fra barna og driften, og tjener mange millioner på det.

Les også: Frykter konsernenes høye lønnsomhet vil ramme ideelle barnehager

Ingen er imot ideelle og non-profitt private barnehager. Å sette alle private barnehagedrivere i samme bås, slik PBL gjør, er å skape et falskt og villedende bilde av den private delen av sektoren.

Utviklingen de siste årene

I perioden fra 2010 til 2018 har antall ideelle barnehager minsket med 71 prosent ifølge Velferdstjenesteutvalgets utredning om private aktører i velferdsstaten. I den samme perioden vokste de kommersielle kjedebarnehagene voldsomt på bekostning av ideelle, enkeltstående og mindre sammenslutninger av private barnehager.

Fra å eie 375 barnehager i 2014 (tall fra SSB) har de fire største konsernene økt antallet til ca. 615 i mars 2021. Det vil si at over 20 prosent av samtlige private barnehager i landet nå blir styrt av fire eiere.

Forskjeller i driften

Hvis ideelle og private enkeltstående barnehager skal ha livets rett i framtida, må noe gjøres nå. Det hurtigarbeidende regjeringsnedsatte utvalget, ledet av Knut Storberget, skal utrede finansiering av private barnehager og utviklingen i sektoren denne våren. Virke er deltaker i utvalget, og vi skal gjøre alt vi kan for å bidra med løsningsforslag som kan føre fram til nødvendige politiske beslutninger.

Private barnehager er avhengig av samfunnets legitimitet for å kunne levere barnehagetjenester på vegne av det offentlige. Det er skattebetalerne og småbarnsforeldre som tross alt finansierer hele barnehagesektoren. Formålet med finansieringen av barnehagetjenester er høyest mulig kvalitet - barnas beste.

Hovedforskjellen mellom ideelle barnehager og kommersielle konsernbarnehager dreier seg nettopp om hvordan skattebetalernes penger og foreldrebetalingen forvaltes og brukes ulikt av barnehageeierne.

Ideelle barnehager bruker tilskudd og foreldrebetaling til det beste for barn, ansatte, foreldre og kommunen. De er deres formål, slik også barnehagelovens paragraf 21 beskriver. Overskudd forblir og brukes direkte i den enkelte barnehage. Det gir styrket utviklingskraft. Ansatte i ideelle barnehager har høy grad av fagautonomi i arbeidet sitt og innovasjon foregår innad i barnehagene. Kompetanseheving blir gjennomført på bakgrunn av på hva som trengs i personalgruppa, til arbeidet med barnegrupper i kontinuerlig i endring, der gruppa eller enkeltbarn vil ha ulike behov fra år til år, og for å oppdatere fagkunnskap i takt med utviklingen. Dette skaper lokalt gode barnehager og oppvekstsvilkår.

Regjeringen har bestilt en rekke rapporter. I rapporter både fra konsulentfirmaet BDO og Telemarksforskning kommer det fram at ideelle barnehager har flere ansatte med høyskoleutdanning og bruker mer penger på bemanning og drift i takt med at tilskuddet øker. I barnehager i kommersielle kjeder er bemanningen gjennomgående lavere og overskuddene høyere. Og de ansatte får i langt større grad styrt arbeidet sitt gjennom programmer, verktøy og kursing som blir pålagt av eier.

Privat er med andre ord ikke privat.