Hvor mye ponni kan en barnehage betale for?

Debatt: Rapporten etter det økonomiske tilsynet med 100-meterskogen barnehage i Røyken tilhører en helt egen sjanger av sammenblanding mellom privatøkonomi og offentlig tilskudd.

Publisert   Sist oppdatert

Hvor mye ponni tillater barnehageloven at skattebetalerne dekker? Er det troverdig at barnehageeiers tenåringsbarn er «tilkallingsvikarer» og bør få dekket mobilutgifter?

Røyken kommune har gjennomført økonomisk tilsyn med den kommersielle barnehagen 100-meterskogen i Åros, etter varsling fra foreldre om stort utbytte og lav bemanning.

Denne innlegget ble først publisert i Klassekampen i desember 2019.

Rapporten føyer seg inn i en serie av tilsynssaker som avslører en ukultur hos mange kommersielle barnehageeiere. Holdningen synes å være fellesskapets midler nærmest fritt kan disponeres etter eget forgodtbefinnende. Du finner lignende misbruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i tilsynssakene ved Risenga barnehage i Asker, Månestråle og 100 Meterskogen i Oslo, Åse barnehage i Ålesund eller Cultiva i Bergen. For å nevne noen andre tilsvarende tilsynssaker.

I Røyken har eier av 100-meterskogen solgt den ene av sine to ponnier til egen barnehage, for en pris hun selv bestemmer. Hun har latt barnehagen betale for alle stallkostnader og ansatt egen ektefelle for å drive med «klargjøring, transport av ponnier og tilrettelegging av ridning». Som «gjenytelse» for at barnehagen betaler hennes private utgifter til heste-hobby, får barna ponni-besøk to dager i uka.

Tilsynsmyndighetene mener utgiften er urimelig høy. Kun to sjudeler av utgiftene bør belastes barnehagen ettersom «barnehageeier fritt disponerer ponnien til andre formål» resten av uken. Tilsynsmyndighetene har altså måtte bruke tid på å sette en grense mellom heste-hobby og barnehagedrift. Er det kun et tilfelle av dårlig gangsyn tilsynsmyndighetene har snublet over?

En kan jo selv vurdere hvor troverdig barnehageeier fremstår. Ved gjennomgang av barnehagens telefonutgifter påpeker blant annet kommunen tørt at «sønnen og datteren i 2015 var hhv. 17 pr og 14 år» og «synes svært unge til å få ansvar for å sjekke ut og ordne opp i årsaker til at alarmen blir utløst». For uriktig dekning av telefonutgifter alene ønsker kommunen 102 910 kroner tilbakebetalt.

Under den tørre byråkratiske tonen i rapporten ligger det et dypt alvor. Det er små barns hverdag det er snakk om, og tilsynet viser at eier har skaffet seg millionutbytte ved å gi ansatte lav lønn og dårlig pensjon. Det er historien om fortvilte foreldre som mister tilliten og velger å ta barna sine ut av barnehagen midt i barnehageåret. Det er brudd på barnehageloven og uriktig bruk av offentlig tilskudd.

Dessverre for alle seriøse private barnehageeiere er det lite som tyder på at tilliten til sektoren vil øke i årene fremover.

Dessverre for alle seriøse private barnehageeiere er det lite som tyder på at tilliten til sektoren vil øke i årene fremover. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har med forslaget til ny barnehagelov foreslått å strupe det kommunale tilsynet, og kun ha et minimalt statlig tilsyn som hovedsakelig får oppgaven med å kontrollere store barnehagekonsern. Det er leit for foreldre, barn og ansatte i alle gode private barnehager.