Ifølge den nye stortingsmeldingen «Tett på» vil regjeringen at elever med ADHD, lese- og skrivevansker og matematikkvansker, skal få hjelp fra det lokale hjelpetilbudet.
Ifølge den nye stortingsmeldingen «Tett på» vil regjeringen at elever med ADHD, lese- og skrivevansker og matematikkvansker, skal få hjelp fra det lokale hjelpetilbudet.

Debatt: Den nye opplæringsloven må være tydeligere på skolens ansvar for elever som trenger ekstra støtte

Ifølge den nye stortingsmeldingen «Tett på» vil regjeringen at elever med ADHD, lese- og skrivevansker og matematikkvansker, skal få hjelp fra det lokale hjelpetilbudet.

Publisert

Det nasjonale statlige støttesystemet (Statped) skal ikke lenger jobbe med vanlige vansker som lese- og skrivevansker, matematikkvansker og ADHD. Istedenfor skal det satses på å øke kompetansen lokalt slik at hjelpen kommer nærmere elevene som trenger det.

Regjeringen har nettopp fått overlevert et forslag til ny opplæringslov (NOU 2019:23). Hensikten har vært en helhetlig gjennomgang av et regelverk som har vært endret mange ganger siden opplæringsloven trådte i kraft i 1998. I et regelverk som skal ivareta elever med behov for ekstra hjelp og støtte i en skole som skal ivareta alle, er det mange snubletråder i begreper og formuleringer.

I forslaget til ny opplæringslov forsvinner begrepet tilpasset opplæring og erstattes av universell opplæring. Opplæringen skal være tilfredsstillende for flest mulig uten individuell tilrettelegging. Individuell tilrettelegging skal gis de elevene som ikke har utbytte av den ordinære opplæringen etter et enkeltvedtak, som dermed erstatter begrepet spesialundervisning.

Begrepet spesialundervisning har en negativ klang, og det er fornuftig å erstatte det. Om behovet for å modernisere begrepet tilpasset opplæring er like stort, er derimot uklart. Tilpasset opplæring handlet om at opplæringen skulle tilpasses evnene og forutsetningene for hver enkelt elev. Det er noe annet enn hva man normalt legger i «universell»-begrepet. Når det også står i lovteksten at universell opplæring skal tilpasses flest mulig uten individuell tilrettelegging, er det grunn til å være alvorlig bekymret for at dette vil føre til mindre tilpasninger i det ordinære skoletilbudet, og at det må fattes flere vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.

Dette er stikk i strid med politiske intensjoner om å redusere behovet for enkeltvedtak gjennom et bedre ordinært tilbud.

Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal fortsatt bygge på en sakkyndig vurdering. Tidligere var utredning av lærevansker en del av den sakkyndige vurderingen, men dette punktet er nå tatt ut. Selv om en utredning av lærevansker klart må være en del av sakkyndighetsarbeidet før et vedtak, fremgår det ikke klart av lovteksten. En utredning av lærevansker uavhengig av behovet for enkeltvedtak ville vært en god idé om målet er å hjelpe flest mulig i en mest mulig inkluderende skole.

Det fremgår heller ikke at foresatte eller eleven selv kan kreve at det gjøres en sakkyndig vurdering, slik det gjorde tidligere. Dysleksi Norge og ADHD Norge er bekymret for at dette vil gå utover rettssikkerheten til elevene.