– Vi må ikke bagatellisere det å bli utsatt for vold, fordi utøveren er 7 år og frustrert. Det er fortsatt vold, sier Einar Osnes, hovedverneombud i Oslo. På bildet vises et grep som kan brukes når barn utøver vold. I grepet som er vist her holdes begge armene til barnet med den ene armen. Hodet Stabiliseres for å avverge skalling og skjerme barnet. Foto: Verge Opplæring
– Vi må ikke bagatellisere det å bli utsatt for vold, fordi utøveren er 7 år og frustrert. Det er fortsatt vold, sier Einar Osnes, hovedverneombud i Oslo. På bildet vises et grep som kan brukes når barn utøver vold. I grepet som er vist her holdes begge armene til barnet med den ene armen. Hodet Stabiliseres for å avverge skalling og skjerme barnet. Foto: Verge Opplæring

«Vi må ikke bagatellisere vold fordi utøveren er 7 år og frustrert»

Det spiller ingen rolle hvor gamle eller frustrerte utagerende elever er. – Det er fortsatt vold, sier Einar Osnes, hovedverneombud i Oslo.

Publisert

– Det å bli utsatt for utagering føles ofte som tap av kontroll av egen sikkerhet. Mange lærere sliter i lang tid etter å ha blitt utsatt for vold, sier hovedverneombud for ansatte i Utdanningsetaten i Oslo kommune, Einar Osnes.

Utdanningsnytt.no skrev nylig om en frustrert elev kastet en kost på lærer Jostein. Bildet av den blodige nesa skapte debatt på Facebook.

 

– Et angrep er ikke ulykke eller uhell

Osnes mener det er viktigere å diskutere hvordan man skal forhindre at elever utagerer, enn hva man kaller elevangrepene.

– Vi må ikke bagatellisere det å bli utsatt for vold, fordi utøveren er 7 år og frustrert. Det er fortsatt vold, sier Osnes. Hovedverneombudet blir kontaktet av mange lærere som er blitt utsatt for vold. I noen tilfeller kunne det vært unngått.

Forsker og kursholder: «Å jobbe med mennesker vil alltid medføre en viss grad av risiko»

– Lærere må være raske til å si ifra til ledelsen dersom de har en elev som utagerer, selv om det bare er småting. Jo tidligere man får hjulpet eleven, jo mindre risiko for alvorlige hendelser, sier Osnes.

– Viktig å ta dette på alvor. Elever som utagerer trenger hjelp, og lærere som blir utsatt for det, trenger også oppfølging. Å diskutere begrepsbruk er en avsporing av debatten, mener Osnes og utdyper:

– Å kalle et angrep fra en elev for en ulykke eller et uhell blir feil, mener Osnes.

  

– Legger skylda over på læreren

– Elever kan være frustrerte over noe som har skjedd hjemme eller på skolen, og man ser ofte at utagerende elever som er trygge på læreren, kan ta det ut over den, sier Osnes.

Tips og bilder: Slik håndterer du en truende situasjon

I fjor var det 1400 rapporterte tilfeller hvor ansatte i skolen ble utsatt for vold eller trusler av en elev i Oslo. Hvordan det går med dem som har opplevd vold finnes det ikke statistikk på.

– Vi vet ikke hvor mange som blir langtidssykmeldt etter vold eller trusler fra elever, men det er noen, sier Osnes. Han etterlyser tall på dette.

– Lærere som har opplevd utagerende elever må bli fulgt opp, og kommunen må finne ut hvor mange som sliter i ettertid, sier han. Osnes mener det er viktig å finne ut hvorfor utageringen skjedde, uten å legge skylden på læreren. Voldsutsatte lærere rapporterer ofte om skyldfølelse.

– Veiledere kan øke belastningen for lærere. Dersom fokus ligger på hva læreren burde gjort i forkant av hendelsen, etterlater man skyldfølelse hos læreren. Mange jeg har snakket med sitter igjen med et inntrykk av at hendelsen er deres skyld fordi de er dårlige til å skape et godt klassemiljø.