Annonse

Veiledning av nye lærere er ikke å gi alle lærere samme standardsvaret på hvordan problem løses. – Det må være satt av klare tider. Å si at vi tar neste veiledning når det dukker opp et passelig tidspunkt en gang etter høstferien, det holder ikke. Halvannen time er en god tidsramme, sier lærer Astrid Nielsen Eliassen. Foto: rapidEye/istockphoto

Astrid deler ikke ut triks og knep når hun veileder nyutdanna lærere

Astrid Nielsen Eliassen er lærer ved Reier skole i Moss, og innrømmer at råd av typen «tre grep for et støyfritt klasserom» er det de nyutdanna gjerne spør etter.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Det er vel ikke så rart, siden et viktig poeng med veiledning vel er at den nyutdanna skal lære om praktisk, opplevd lærerliv? 

– Og det skal de få. Egen erfaring er en viktig del av veilederens kompetanse, understreker Astrid Nielsen Eliassen.

Likevel serverer hun altså ikke egenkomponerte pedagogiske oppskrifter når hun veileder.

 

Bråk, uro og atferdsproblemer

Bråk, uro og atferdsproblemer er alle på ti-på-topplista av det nyutdanna gjerne vil diskutere med veilederen.

– En nyutdanna som vil diskutere dette under veiledning, er ofte stressa og lei seg og vil ha konkrete, effektive råd fort, sier Astrid Nielsen Eliassen.

Likevel bruker hun gjerne det meste av tida til å stille spørsmål, ikke til å svare.

– Jeg kan spørre om hva slags lærer kollegaen ønsker å være, om det er en lærer som vedkommende ønsker å ligne, sier Astrid Nielsen Eliassen, og fortsetter: – Hvis jeg slenger fram ei liste med praktiske grep og sier «gjør slik!», blir utbyttet av veiledninga bare enda et element som den nyutdanna skal leve opp til. Jeg blir en autoritet som bestemmer hva som er rett og galt.

– Men hele poenget med veiledning er at den skal være mellom likeverdige kolleger, ikke mellom mesteren og læregutten, understreker hun.

 

Åpne spørsmål

– Utfordringa for veilederen er å stille åpne nok spørsmål til at de leder til refleksjon, sier hun. Refleksjonen skal hjelpe kollegaen til å leite etter løsninger i eget fundament.

– Læreres handlemåte skal bygge på egen refleksjon og egne vurderinger. Det er det som er profesjonalitet, og det er profesjonaliteten som gir trygghet, sier hun.

Og Astrid Nielsen Eliassens erfaring er at dette fungerer. Ved å reflektere over spørsmål kommer lærerne fram til egne tiltak som fungerer, sjøl om de ikke er kopier av Astrids.

– Det er blitt strengere krav til lærernes faglige fordyping i fag de underviser i. Må du ha fordyping i faga du veileder i? 

– Som pedagogisk veileder kan jeg veilede kolleger i fag jeg ikke har. Er problemet at kollegaen har for svakt faglig grunnlag, kan veiledning avdekke det.

– Jeg underviser ikke i kroppsøving, men kan veilede kroppsøvingslærere. Da kan jeg be læreren fortelle om de gym-øvelsene som kunne egne seg til å styrke samholdet i klassen og ha en dialog og refleksjon om det.

– Ut fra det jeg kjenner til, er kollegaveiledning i videregående heller ikke organisert slik at veiledning bare foregår mellom dem som underviser i samme fag, sier hun.

 

Veiledning av barnehagelærere

Gjennom Høgskolen i Østfold og Veiledningsnettverk Østfold har Eliassen også veiledet barne-hagelærere.

– Jeg kjenner ikke barnehagepedagogikken. Men ut fra generell kunnskap og erfaring med pedagogikk kan jeg ta ansvar og initiativ i en dialog og en refleksjon om hvordan små barn bør vokse, sier hun og fortsetter: – Jeg kan veilede utafor min egen fagkrets og eget område nettopp fordi målet med veiledninga ikke er å belære andre i hvordan jeg har lyktes. Målet er å få andre til å reflektere over egen praksis, og støtte opp, slik at de kan finne egne tiltak ut fra det, understreker Astrid Nielsen Eliassen.

 

Tidsrammer

– Hva er gode rammer rundt god veiledning?

– Det må være satt av klare tider. Å si at vi tar neste veiledning når det dukker opp et passelig tidspunkt en gang etter høstferien, det holder ikke. Halvannen time er en god tidsramme.

– Jeg vet at noen veiledere vil ha skriftlige spørsmål på forhånd. Sjøl tar jeg imot et stikkord om tema, men helst ikke noe mer. Jeg vil at samtalen oss imellom skal være så autentisk som mulig, sier hun.

Veilederen bør være en kollega, ikke en i skoleledelsen, for å sikre likeverdighet mellom partene.

– Men ønsket om likeverdighet må ikke stenge for erkjennelsen av at god veiledning krever kunnskap, understreker hun.

Sjøl har hun 60 studiepoeng i veiledningspedagogikk fra Høgskolen i Østfold. Hun sitter også i Veiledningsnettverk Østfold, ei gruppe som består av ansatte ved høgskolen og representanter for praksisfeltet.

– Men trenger nyutdanna, som kommer stinne av forberedelser og lærdom fra utdanninga, veiledning med en gang de setter i gang? 

– Praksissjokket er en realitet. Å undervise «på ordentlig» er noe anna enn å undervise med en øvingslærer tett på og to studiekamerater bakerst i klasserommet, slik mye av praksisen i utdanninga er. Undersøkelser viser klart at god veiledning er viktig for de nyutdannede, og at det hindrer frafall fra yrket, sier Astrid Nielsen Eliassen.

 

 

Tilfeldig hvem som får veiledning

Mange kommuner har etablert ordninger for veiledning av nyutdannede.

– Likevel er det litt tilfeldig hvem som får veiledning og hvordan veiledningen blir gjennomført, opplyser avdelingsdirektør for Utdanningsdirektoratets avdeling for videreutdanning og lærerutdanning, Anne Magdalena Solbu Kleiven til Utdanning.

Stortinget vedtok i fjor at alle nyutdanna lærere skal få veiledning. Rammene for dette skal være klare i 2020.

Fakta

Denne artikkelen leser du også i Utdanning nr.11/2018

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen leser du også i Utdanning nr.11/2018