Annonse

- Erik kunne bare 5–7 bokstaver. Han fikk raskt fremgang da lesemetoden iMAL ble tatt i bruk, og snart falt Erik til ro i timene. Slik beskrives opplegget spesialpedagog Regine Nagelhus bruker. Foto: Tore Viem

Regine fra Snåsa utretter lesemirakler

Spesialpedagog Regine Nagelhus lot seg overtale av foreldrene til en elev til å teste en språkterapimetode fra USA. Det ble et vendepunkt for både lærer og elev.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Jeg bodde noen år i Spania og jobbet som lærer ved en privatskole. Noen av elevene fikk vi ikke til å lære. Da er det fort gjort å lete etter feil på ungen og ikke på metodene en bruker. De aller, aller fleste kan lære å lese, og mange flere lærer seg å lese med denne metoden, sier Nagelhus.

Nagelhus har videreutviklet opplegget. I februar sa hun opp sin faste jobb for å satse fullt ut på iMAL, som står for integrert, multisensorisk, assosiasjonsbasert læring.

 

Motvillig

Som lærer med spesialpedagogisk utdannelse hadde Nagelhus lært mange tradisjonelle metoder og var motvillig til å prøve noe hun ikke hadde kjennskap til.

– På en måte ble jeg tredd nedover hodet et opplegg som foreldrene hadde prøvd på sin sønn. For å få fred gikk jeg med på å prøve metoden, forteller Nagelhus.

Ganske fort ga metoden resultater, og mens hun forberedte oppgavene for hånd, tenkte hun at dette måtte være mulig å programmere, sånn at man kunne bruke metoden digitalt. Flere møter med en audiopedagog som kunne arbeidsmåtene som Regine ble introdusert for i Spania, førte etter hvert til den spede begynnelsen for iMAL for over tre år siden.

 

Minnespor

Metoden er bygd på å ta i bruk kunnskap om hvordan hjernen lærer. Multisensoriske arbeidsmåter er satt inn i et system som gjør at elever som strever med å huske bokstavene, lærer langt bedre.

– Hjerneforskning viser at det dannes flere minnespor ved å kombinere det å se, høre og gjøre. Men det holder ikke med flere minnespor. De må hele tiden vedlikeholdes ved å brukes, inntil de er blitt automatisert, Sier Nagelhus.

De digitale læremidlene sørger for individuelle tilpasninger, vedlikehold og multisensorisk trening på både touch-skjerm og ved bruk av ark som kan printes ut.

En lærer som brukte opplegget forteller dette:

«Erik ble stadig mer urolig i timene. På våren i 3. klasse ble det bestemt at han skulle utredes for ADHD ved BUP. Heldigvis var det 6 måneders ventetid, for høsten i 4. klasse endret alt seg. Han fikk en spesialpedagog som mistenkte at problemene skyldtes lesevansker, for Erik kunne bare 5–7 bokstaver. Han fikk raskt fremgang da lesemetoden iMAL ble tatt i bruk, og snart falt Erik til ro i timene.»

 

Ut i verden

På nettsidene er det gratiskurs for lærere som vil benytte seg av metoden. For å bruke læremidlene må skolene kjøpe en årslisens. Kostnaden til årslisens avhenger av skolestørrelse.

– Til nå har jeg også lært opp ti kursholdere som drar rundt og holder foredrag og kurs. Mange vil gjerne lære av noen, i stedet for å sitte foran en skjerm.

– Har du fått noen kritiske tilbakemeldinger?

– De aller fleste er veldig fornøyde. De få negative tilbakemeldingene jeg har fått, er at det kan være kjedelig og repeterende for de flinke leserne. Dette opplegget legger mest vekt på de svake elevene, så det kan jeg skjønne, sier gründeren, som er i gang med å lage versjon tre av metoden.

Hun har fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle programvaren. 430 skoler i Norge har kjøpt årslisens. Nå har hun også fått henvendelser fra Sverige.

– Ja, vi jobber med en avklaring mot det svenske markedet og regner med at vi vil lansere en svensk utgave til høsten.

– Blir det internasjonal satsing etter det?

– Det er noe vi drodler med, men tiden får vise.

– Så du skal gjøre Snåsa internasjonalt kjent?

Kvinnen i andre enden av telefonlinjen ler godt.

– I e jo stolt av heimbygda mi så det vil i gjerne at du tar med at i e fra Snåsa.

 Det var lærer hun skulle være, men nå har hun litt motvillig blitt gründer.

– Ja det ble for mye å gjøre ved siden av jobb, så nå satser jeg for fullt på dette, forteller Regine Nagelhus.

 

Målbar forskjell

Det er skrevet to masteroppgaver og en bacheloroppgave om iMAL. Lærer Marte Bergan Engebretsen skrev om iMAL i sin masteroppgave ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Hun fulgte to 1.-klasser ved to ulike skoler som benyttet ulike metoder, der den ene klassen brukte iMAL. Rett etter skolestart viste kartlegging at eleven hadde like stor kunnskap om bokstaver. En ny kartlegging i desember viste at de som ble undervist med iMAL, gjenkjente flere bokstavlyder og kunne lese små og store bokstaver bedre enn den andre klassen.

En ny kartlegging i mai viste en signifikant forskjell. Elevene som hadde benyttet iMAL, var flinkere til å lese ord med små bokstaver. De var flinkere til å lese ord med store bokstaver, men der var ikke forskjellen signifikant. De to svakeste iMAL-elevene kunne 17 små bokstaver, og de fleste kunne mer enn 20. I den andre gruppen var det derimot 7 elever som gjenkjente færre enn 17 bokstaver etter ett år med leseopplæring, og to elever hadde bare lært to bokstaver.

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne reportasjen finner du også i Utdanning nr. 8/2018

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne reportasjen finner du også i Utdanning nr. 8/2018