Rahman Chaudhry, leder i Elevorganisasjonen, ønsker at alle pengene til skolehelsetjenesten skal øremerkes. Her sammen med Barneombud Anne Lindboe i vandrehallen på Stortinget. Foto: Hans Skjong
Rahman Chaudhry, leder i Elevorganisasjonen, ønsker at alle pengene til skolehelsetjenesten skal øremerkes. Her sammen med Barneombud Anne Lindboe i vandrehallen på Stortinget. Foto: Hans Skjong

Elevlederen kaller satsingen på skolehelsetjeneste «fromme ønsker»

– Regjeringens ambisjon om bedre skolehelsetjener er fromme ønsker så lenge de økte midlene ikke er øremerket, sier Rahman Chaudhry, leder i Elevorganisasjonen. Også barneombudet er skuffet.

Publisert

I budsjettet er bevilgningen til skolehelsetjenesten økt med 200 millioner kroner. 2,5 millioner kroner av disse er øremerket. Chaudry sier at kommunene kan bruke disse pengene som de vil hvis de ikke alle blir øremerket. Nå frir han til Stortinget.

 

 

– Hvilepute

– Disse pengene trenger ikke gå til skolehelsetjenesten. Nå er det opp til Stortinget. I fjor vedtok stortingsflertallet å øremerke pengene regjeringen da økte skolehelsetjenesten med. Vi håper Stortinget tar den kampen i år også, sier han til Utdanning.

Elevlederen sier at regjeringen har valgt å legge seg på tilsvarende linje fra i fjor.

– Med en liten økning. I dagens pott er det omtrent samme sum, på 300 millioner kroner, som er øremerket. Det er bra at man har økt potten, men det har ikke vært nok. Vi er redde for at dette skal bli en hvilepute, sier Chaudhry.

Han oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å sette inn gode og omfattende tiltak for å øke kvaliteten på skolehelsetjenesten. Han nevner at fagpersonell som skolepsykologer, NAV-veiledere og folk innenfor barne- og ungdomspsykiatrien også burde få en plass i tjenesten.

 

– Skuffet, i år igjen

Barneombud Anne Lindboes første reaksjon på forslaget til statsbudsjett er skuffelse over bevilgningene til skolehelsetjenesten.

– Jeg skuffet, i år igjen, sier hun til Utdanning.

Regjeringen vil bevilge 200 millioner mer med formål skolehelsetjenesten. Men pengene er ikke øremerket.

– Over flere år har vi sett at bare halvparten av de pengene som sendes kommunene med intensjon helsestasjoner og skolehelsetjeneste, de havner der de er tenkt. Resten bruker kommunene på andre formål. Ifølge Folkehelseinstituttets standard for hva helsestasjonene og skolehelsetjenesten bør ha, så mangler vi 800 helsesøstre. Dette budsjettet gjør lite for å bøte på det. Og det er svært alvorlig, for helsestasjoner og skolehelsetjeneste er helt essensielt for det forebyggende arbeidet med barn og unges psykiske og fysiske helse, sier Lindboe.

 

 

Saken er oppdatert kl 1340 med reaksjon fra Barneombudet. Red.

Powered by Labrador CMS