– X-klasse-guttene fikk ikke den skolegangen de skulle ha

Etter dagens lovverk fikk ikke guttene i X-klassen den skolegangen de skulle ha, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet.

Publisert

Hun har lest reportasjen om guttene som gikk i X-klassen ved Løken skole i Askim i 1973, som Utdanning har skrevet om. Guttene ble på mange måter utestengt fra samholdet med andre elever. Flere av guttene følte seg stigmatisert.

  • Her kan du se en svært gripende minidokumentar  om guttene

Dette er saken

  • På 1970-tallet opprettet Løken skole i Askim en klasse for det de betegner som "avvikere". 
  • Slike klasser har flere navn, men guttene som gikk i klassen i Askim kalte klassen X-klassen. Andre navn er OBS-klasse, oppsopsklasse, idiotklasse. 
  • Flere av guttene forteller at de levde i kummerligere forhold, og sier at skolen ikke fanget opp dette.
  • Utdanning har sporet opp alle guttene. Noen hjemme, og noen på kirkegården.

 

Kursplansystemet er avskaffet 

Hun vil uttale seg om det var innenfor lovverket den gang, men slik Utdanning beskriver situasjonen sier hun det kan virke som de ikke fikk den faglige opplæringen de skulle ha.

– Selv om en elev er et uromoment, skal eleven få den opplæringen en trenger, sier hun til Utdanning.

– Skjer det lignende ting i dag?

– Det skal ikke skje. Mye har endret seg i norsk skole siden 1970-tallet. Blant annet er kursplansystemet som omtales i artikkelen avskaffet, og grunnskoleloven av 1975 økte fokuset på spesialpedagogisk innsikt, sier hun.

 

– Vi jobber samvittighetsfullt

Jordahl peker også på at inkludering er et grunnleggende prinsipp i norsk utdanningspolitikk i dag.

– I dag skal foreldre samtykke hvis det skal gis noen form for spesialundervisning eller at eleven skal tas ut av den ordinære undervisningen. Jeg tror også at lærere i dag er flinkere til å fange opp elever som har særskilte behov. Skole og hjemsamarbeid fungerer også bedre og PPT blir fortere koblet inn.

– Er det noe i disse historiene vi kan bruke i dag for å gjøre skolen bedre?

– Det å bli stigmatisert gir ikke et bedre selvbilde. En må passe seg for å sette elever i grupper på grunnlag av adferd eller nivå. Alle barn har rett på tilpasset opplæring, også barn med særskilte behov.

– Kan det hende at vi om 20 år sitter og skriver en sak om elevene som gikk ut av skolen i 2015, der de forteller om en skole som fikk dem til å føle seg som tapere?

– Det kan vi ikke garantere. Vi jobber samvittighetsfullt for å gi alle barn den opplæringen de har krav på, det gjorde de sikkert også på 70-tallet. Om det er bra nok for alle, er jeg ikke sikker på.

– Skal lærere si ifra når de opplever etiske dilemmaer overfor sine elver?

– Ja, selvfølgelig. Jeg forutsetter at lærere sier ifra hvis de mener at det tilbudet elevene får ikke holder mål. Jeg forutsetter at lærerne sier ifra på en saklig og faglig begrunnet måte. Det aller viktigste er at alle barn har rett til å lære. Også om de er urolig, er barnevernsbarn eller mindreårige asylsøkere. Det er det ingen tvil om, sier Birgitte Jordahl.