Nora Langedrag Meel og Noah Eriksen Næss studerer kartet.
Nora Langedrag Meel og Noah Eriksen Næss studerer kartet.

Lærer elevene å lese kart og terreng

– Hva er betyr egentlig dette tegnet? Nora Langedrag Meel peker på et stripete felt i kartet.

Publisert

Klassekamerat Noah Erichsen Næss bøyer seg nærmere for å se hva Nora peker på. Kan det være et vann? – Nei, en myr er det!

Tiåringene på Hvalstad skole i Asker løper om kapp i sol, snø, vind og vår: Orientering engasjerer i skolegården.

– En stor del av min jobb er å legge til rette for at elevene opplever mestring. Orientering fungerer kjempebra til dette formålet, sier Åsa Line, leder for skolefritidsordningen (SFO) ved Hvalstad skole i Viken-kommunen Asker.

Hun forteller at aktiviteter på SFO kan by på utfordringer: Hvordan finne aktiviteter som stimulerer kroppen og hjernen samtidig? Hvordan engasjere hele gruppa, både jentene og guttene? Og hvordan sørge for at elevene opplever mestring?

– På SFO har vi tid og rom til å legge til rette for en annen type læring enn de har i skolen, sier Line.

Denne aprildagen, som skal by på alle fire årstider på én og samme dag, er 35 fjerdeklassinger klare for å tilbringe ettermiddagen ute, slik de har gjort under hele pandemien.

Fjerdeklassingene Marie Christensen og Gudrun Flo Er iksen leter etter post i skråningen ved bekken som går gjennom skolegården til Hvalstad skole.
Fjerdeklassingene Marie Christensen og Gudrun Flo Er iksen leter etter post i skråningen ved bekken som går gjennom skolegården til Hvalstad skole.

– Vi har så godt som sluttet å være inne, ler SFO-lederen mens hun smører brødskiver til ivrige tiåringer.

Bruke kroppen

Hun står i sola i en slags utvidet skolegård på Hvalstad. Her går en bro over et bekkefar mellom skolen og aktivitetspark. Her er naturlig vegetasjon med skråning, trær og bekk, kunstgressbaner, skatepark og altså nå, rett etter at det er ringt ut etter siste time for 4. trinn: et tredvetalls tiåringer.

– Her er vi opptatt av lek og mestring i naturlige omgivelser. Det er kanskje en av grunnene til at dette opplegget passer oss veldig bra, sier Line.

«Opplegget» hun snakker om, er Norges Orienteringsforbunds prosjekt Skoleorientering. Det består av gratis opplæring av ansatte, samt kart, poster og lekeopplegg tilpasset den enkelte skole og er utviklet av Norges Orienteringsforbund i nært samarbeid med lokale orienteringsklubber.

Sparebankstiftelsen DNB har bekostet prosjektet gjennom en bevilgning på fem millioner kroner.

Orientering gjennom lek

Skoleorienterings ambisjon er å bidra til at barn og unge over hele landet er fysisk aktive i sitt nærområde og lærer seg å bruke kart gjennom lekbetonte aktiviteter i skole- og fritid, forteller Henning Bratland Carlsen.

Han er lærer gjennom 20 år, prosjektleder i Norges Orienteringsforbund og har jobbet med prosjektet Skoleorientering siden oppstarten i januar 2020.

– Vi får mye positiv tilbakemelding fra lærere og andre som jobber med dette ute blant elever. Det er selvfølgelig kjempegøy og motiverende, sier han.

Studerer symbolene En av disse er altså Åsa Line. Nå står hun klar med materiell fra «utstyrssekken» hun har fått tilsendt fra Carlsen.

Åsa Line er selv utdannet kroppsøvingslærer, og hun har et stort fokus på at aktivitet gir mereffekter på små kropper.

Det er tid for stafett for elevene, og Line har gjort i stand på kunstgressbanen på østsiden av skolen.

Ut av sekken trekker hun en bunke med kort. Her er enkle tegninger av blant annet myr og gjerde, bygning, bekk, parkeringsplass og vei; elementer som alle ofte er å finne på orienteringskart.

Elevene titter nøye på bildene og leser hva de betyr, før det er duket for stafett: om å gjøre å kjenne igjen bildene for det de er, og deretter veksle med nestemann i et forrykende tempo. Det er hoing og løping og pur aktivitetsglede for denne gruppa i dag. Etter en runde med instruksjoner og pugging av tegn, er elevene klare.

Norges Orienteringsforbund sender skoler gratis poster og materiell. Orienterings-stafett på kunstgresset gir stor aktivitetsglede.
Norges Orienteringsforbund sender skoler gratis poster og materiell. Orienterings-stafett på kunstgresset gir stor aktivitetsglede.

Erika C. Diesen løper så raskt beina kan bære:

– Hva er bildet for bygning? Jeg må finne den, men jeg husker ikke, roper hun mens hun leter blant kortene som Åsa Line har lagt ut ved en kjegle på kunstgressbanen.

Lagkameratene heier, og Erika leter.

Line har delt gruppa i to, og mens hun har stafett med 15 stykker, har kollegene Astrid Lereim og Ann Wiken mer klassisk orientering med resten.

De leter på kartet etter poster som er lagt ut i terrenget i skolegården tidligere. Mellom hver post må de innom de voksne for å avlegge rapport og fortelle hva posten viste, før de får neste karthenvisning.

– Enkelt å bruke

Alt skjer i skolegården, med utgangspunkt i en sekk med materiell de altså har fått tilsendt fra Carlsen i Orientringsforbundet.

– Det var en fugl, men hvilken var det igjen? Jeg husker ikke hva den heter, var det påfugl eller hane? Nei, det var en tiur, sier Marie Christensen til Lereims bekreftende nikk.

Deretter får Marie neste kartreferanse før hun og klassevenninnen Gudrun Flo Eriksen styrter ut i skråningen ved bekkefaret igjen. Hvor er neste post?

– Dette er fire fag i ett, sier Astri Lereim fornøyd: Naturfag, kunst og håndverk, matematikk og gym.

Hun er svært positiv til opplegget, som hun mener engasjerer elevene på tvers av interesser, kjønn og ferdighetsnivå.

Astrid Lereim, ansatt på 4. trinn på SFO på Hvalstad skole, mener gruppedynamikken blir god av å være ute.
Astrid Lereim, ansatt på 4. trinn på SFO på Hvalstad skole, mener gruppedynamikken blir god av å være ute.

– Alle er forskjellige

– Elevene er jo gode i forskjellige ting. Dette orienteringsopplegget gjør at alle opplever mestring; det er ikke komplisert, det er enkelt og morsomt, og det kan tilpasses de forskjellige trinnene. Dessuten merker jeg at elevene erfarer at de har ulike ferdigheter. De kjenner at samarbeid lønner seg. Selv om de kanskje ikke setter ord på det selv, ser vi at dette engasjerer både kroppen og hjernen, sier Åsa Line.

Hun er i utgangspunktet svært positiv til læring i et naturlig miljø. Hun forteller at inngrodde mønstre brytes når barna er ute.

– De bytter mer på hvem de leker med. De naturlige omgivelsene bidrar til at de løser opp det som innimellom kan være litt fastlåste strukturer, sier hun.

Ingen startvansker Åsa Line er veldig fornøyd med opplegget og opplevde ingen startvansker. Den eneste refleksjonen hun hadde, knyttet seg til selve ordet «orientering».

– Noen kan kanskje synes ordet er litt tungt. Kanskje er «postjakt» og «eventyr» bedre egnet? Da er terskelen kanskje enda lavere. Men opplegget er ikke vanskelig å tilpasse ulike elever og grupper, sier hun.

Livsmestring

– Vi håper at vi gjennom dette opplegget kan inspirere elever, lærere og SFO-ansatte til å bedrive fysisk aktiv læring og dermed øke deres kompetanse når det gjelder bruk og forståelse av kart, sier Henning Carlsen i Norges Orienteringsforbund.

I tillegg til læreplanens mål i ulike fag som omhandler kartforståelse, mener Carlsen at materiellet er til nytte også med tanke på de nye læreplanenes fokus på tverrfaglighet, folkehelse og livsmestring.

– Vi er en gruppe som stort sett er ute. Koronapandemien har jo tvunget oss alle til å tenke på hvordan vi kan være enda mer ute enn det vi var tidligere, forteller Ann Wiken.

SFO-gruppa på Hvalstad både isbader og går på ski, og er i utgangspunktet ikke redd for å finne på ting utenfor skolegården. Men med skoleorientering har de fått et enkelt pedagogisk opplegg, som fungerer godt både for ansatte og elever, uten særlige krav til forberedelser eller reiser ut av skolegården.

– Dessuten elsker elevene det. SFO er tross alt en del av elevenes fritid, så jeg er opptatt av at de skal ha det gøy, sier Åsa Line.