Kunnskapsminister Tonje Brenna fikk høre om det samiske pedagogiske årshjulet, som er delt inn i åtte årstider.
Kunnskapsminister Tonje Brenna fikk høre om det samiske pedagogiske årshjulet, som er delt inn i åtte årstider.

Ber regjeringen øke tallet på pedagoger med samisk bakgrunn

Denne uken er det samisk språkuke i Norge og i den forbindelse valgte den nyutnevnte statsråden å besøke den samiske barnehagen Cizáš på Tøyen i Oslo

Publisert Sist oppdatert

Mandag denne uken var nyutnevnt kunnskapsminister Tonje Brenna på sitt aller første barnehagebesøk. Siden vi nå er inne i samisk språkuke, valgte hun å møte barn og ansatte i den samiske barnehagen Cizáš på Tøyen i Oslo.

Barnehagen ligger på en høyde i Tøyenparken med utsikt over byen. Her har de både gamme og lavvo utenfor barnehagebygget. Brenna ble invitert inn i gammen der hun slo seg ned på en av benkene dekket med reinskinn.

– Siden dette er en bybarnehage, så har vi valgt å ha to samiske språkuker. Hos oss er det naturlig med samisk språk og kultur året rundt, men disse to ukene har vi ekstra fokus på klærne våre, tradisjonsmat, tradisjonsaktiviteter og eventyr, forteller daglig leder i barnehagen Máre Helander.

Både personalet og flere av barna er kledd i kofte. Hvordan kofter fra ulike områder ser ut er noe barna skal lære om i de samiske ukene.

Lydia Márja og Issát er litt sjenerte i starten, men finner fort tonen med statsråd Brenna.
Lydia Márja og Issát er litt sjenerte i starten, men finner fort tonen med statsråd Brenna.

– Barna er veldig stolte over å gå med kofte og de vil gjerne gå med den både ute og inne. Men de må jo være litt forsiktige med dem, sier pedagogisk leder Ruth Mari Hansen Brinis.

– Vi bruker kofte på fest, forklarer Issát.

Han og Lydia Márja har satt seg på hver sin side av statsråden. Etter å ha blitt litt kjent med henne sjekker de ut om hun er kilen. Det finner de raskt ut at hun er.

Årshjul med åtte årstider

Daglig leder Máre Helander og pedagogisk leder Ruth Mari Hansen Brinis gir Tonje Brenna innsikt i hvordan barnehagen skal markere de to samiske språkukene.

Det pedagogiske arbeidet er lagt opp etter et årshjul med åtte årstider basert på samisk kultur.

De åtte årstidene er vinter; vårvinter, vår, vårsommer, sommer, høstsommer, høst og høstvinter.

Samisk språk og kultur

  • Samisk språk og kultur fikk en mer framtredende plass enn i tidligere i rammeplanene fra 2017, og det ble fastslått at alle barnehager i Norge skal ta opp samisk språk og kultur.
  • Da den første evalueringsrapporten om ny rammeplan for barnehagen ble publisert i februar 2021, ble det pekt på at de norske barnehagene etterlyser et kvalitetssikret opplegg for å inkludere samisk språk, kultur og tradisjon mer helhetlig i barnehagen enn de har kompetanse på i dag.
  • I Hurdalsplattformen lover regjeringen «å bidra til at det utdannes flere samisktalende lærere, barnehagelærere og helsearbeidere, og sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet.»
  • Norske lærere er forpliktet til å ivareta rettighetene til samiske barn og ungdommer, men også opplæring om samiske forhold for alle elever. Det slår de nasjonale forskriftene om rammeplan for lærerutdanningene fast.
  • Forskrifter om læreplaner etter § 2-3 og § 3-4 gir pålegg om opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknytning til de ulike fagområdene. Innenfor rammer fastsatt av departementet, gir Sametinget forskrifter om innholdet i slik opplæring.
  • I fagfornyelsen heter det; "Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv."

På samisk heter det; Dálvi, Giđđadálvi, Giđđa, Giđđageassi, Geassi, Čakcageassi, Čakca og Čakcadálvi. Samene har ulike gjøremål i de ulike årstidene og det lærer barna om i barnehagen.

– De neste to ukene skal vi også lære om de gamle samiske gudinnene Sáráhkká, Uksáhkká og Juoksáhkká, forklarer Helander.

Gudinnene lærte hun ikke om da hun var liten. Fornorskningspolitikken førte til at de ble fortiet.

– Nå har vi hentet gudinnene fram igjen, så barna kan få lære hvilken funksjon de har i den samiske kulturen, forklarer Helander.

Trommereiser skal barna også få være med på disse ukene.

Les også: Det er viktig at samiske barn får kjennskap til den tradisjonelle samiske kunnskapen selv om barna bor i en storby

Skal røyke reinkjøtt

Samiske mattradisjoner hører også med.

– Mange av de oppgavene samene har er knyttet til reindrift. Reindrift er jo ikke noe våre barn kan være med på i Oslo. Men de lærer om hvordan alt foregår, blant annet de gamle måtene å bearbeide kjøtt på. I barnehagen skal vi røyke reinsdyrkjøtt og lage blodpannekaker, sier Helander.

Pedagogisk leder Ruth Mari Hansen Brinis (t.v.) og daglig leder Máre Helander (t.h.) ga statsråd Tonje Brenna innblikk i hva som foregår i samisk språkuke.
Pedagogisk leder Ruth Mari Hansen Brinis (t.v.) og daglig leder Máre Helander (t.h.) ga statsråd Tonje Brenna innblikk i hva som foregår i samisk språkuke.

Brinis forteller at barna også skal på en ukes tur til Finnmark der de får mulighet til å møte andre samiske barn og komme tettere på samisk kultur.

Den samiske barnehagen på Tøyen er delt inn i to avdelinger.

Béstor, som betyr linerle, har barn fra 2 til 6 år. Allat, som betyr snøspurv, har barn fra 1 til 3 år. Nå har avdelingen for de minste sju barn og avdelingen for de største ni barn.

Vil bidra til å ivareta samisk språk og kultur

Brenna synes det var fint å få møte barna og de ansatte i den samiske barnehagen og hun er glad for at barna her får mulighet til å lære samiske språk og at de lærer om samisk kultur og tradisjon.

– Lærte du selv nok om samisk språk og kultur da du vokste opp?

– Det gjorde jeg nok ikke. Men de siste årene har vi fått mer bevissthet om at vi har en forpliktelse til å ta vare på samiske språk, kultur og historie. Dette er jo vår egen urbefolkning, sier Brenna.

Hun er opptatt av å få rekruttert flere barnehagelærere og lærere med samisk bakgrunn.

– Har lærere uten samisk bakgrunn den kompetansen som skal til for å realisere dette?

– Det er jeg usikker på. Derfor er jeg åpen for innspill til hvordan vi kan få det bedre til, sier Brenna.

I Hurdalsplattformen lover regjeringen også å øke tallet på samiske barnehageplasser. Barnehagen hun besøkte er den eneste samiske barnehagen på Østlandet.

Les også: Prekær mangel på samiskkyndige barnehagelærere

Nordsamisk som hovedspråk

På spørsmål om hvordan det var å ha Brenna på besøk, sier Brinis:

– Vi er veldig glade for at den nye ministeren valgte å besøke oss. Hun er veldig hyggelig og lett å snakke med og hun tok seg tid til å snakke med både oss ansatte og barna, sier hun.

– Hvilke samiske språk lærer barna i denne barnehagen?

Issát og Lydia Márja gir statsråden smaksprøve på tradisjonsmat.
Issát og Lydia Márja gir statsråden smaksprøve på tradisjonsmat.

– Hovedspråket er nordsamisk. En gang i uka får barna også tilbud om opplæring på lulesamisk. Før pandemien hadde vi dessuten en bestemor som kom til oss og lærte barna ord og uttrykk på sørsamisk. Men pandemien satte en stopper for at hun kunne møte opp, sier Brinis.

– Er det vanskelig å få tak i samiske pedagoger?

– Det er det. Så vi håper på flere samiske søkere til barnehagelærerutdanningene og vi oppfordrer regjeringen til å sette inn tiltak for å øke rekrutteringen.

– Har dere besøk av barn og ansatte fra andre barnehager i Oslo som ønsker lære om samisk kultur?

– Nei, det har vi ikke. Men vi har hatt noen studenter hos oss fra barnehagelærerutdanningen på Oslo Met, forteller Brinis.

Helander viser til at mange samiske barn i storbyene møter et system bygget for norske barn med et norsk perspektiv. Derfor mener hun det er viktig at samene selv er med på å utforme det pedagogiske innholdet i de samiske barnehagene.

Powered by Labrador CMS