- Vi er bedt om å komme med innspill. Deretter blir det opp til Utdanningsdirektoratet om de ønsker å lytte til våre råd, sier Joakim Caspersen, prosjektleder og forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Foto: NTNU Samfunnsforskning
- Vi er bedt om å komme med innspill. Deretter blir det opp til Utdanningsdirektoratet om de ønsker å lytte til våre råd, sier Joakim Caspersen, prosjektleder og forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Foto: NTNU Samfunnsforskning

Utdanningsdirektoratet ber om innspill til endringer i rektorutdanningen

Regjeringen viderefører rektorutdanningen fram til 2025. Utdanningsdirektoratet ber nå om innspill til en ny kravspesifikasjon, blant annet fra forskerne som har evaluert rektorutdanningen.

Publisert

Regjeringen har bestemt seg for å sette av 50 millioner kroner på budsjettet for 2019 til å videreføre rektorutdanningen fram til 2025. Syv institusjoner og ni tilbydere er valgt.

Men med endringene i blant annet fagfornyelsen kan det være behov for endringer også i rektorutdanningen. Derfor skal Utdanningsdirektoratet nå utarbeide en ny kravspesifikasjon.

Rektorutdanningen er evaluert av NTNU Samfunnsforskning og NIFU. De har kommet med to delrapporter. Sluttrapporten kommer i september 2019.

Joakim Caspersen, prosjektleder og forsker ved NTNU Samfunnsforskning, forteller at han og de andre forskerne som har evaluert rektorutdanningen, er innkalt til et møte i Utdanningsdirektoratet i neste uke. Det skjer i forbindelse med utarbeidelsen av den nye kravspesifikasjonen som institusjonene som tilbyr rektorutdanning vil få.

- Vi er bedt om å komme med innspill. Deretter blir det opp til Utdanningsdirektoratet om de ønsker å lytte til våre råd, sier Caspersen.

 

- Vanskelig å kombinere med jobb

Han sier evalueringen viser at de som har gjennomført rektorutdanningen stort sett er fornøyde, men samtidig svarer mange at studiet er krevende å gjennomføre ved siden av jobb. De ønsker å få avsatt mer tid til studiet. Et annet problem er at finansieringen er ulik.

- I hvilken grad de som går på rektorutdanningen får dekket utgifter til studiemateriell, reise og opphold varierer fra kommune til kommune. Det er også stor variasjon i hvordan kommunene legger forholdene til rette i form av tid til å studere. Mange av våre informanter rapporterer om at de ikke får noen avlastning når de er på samlinger eller jobber med studiene mellom samlinger. Det betyr at mange må ta igjen arbeidsoppgaver, noe som kan gå ut over studiekvaliteten, sier Caspersen.

- Kunnskapsdepartementet opplyser at 4200 har startet på rektorutdanningen, men ikke hvor mange som har fullført. Vet dere noe om frafallet?

- Nei, vi har ikke registrert frafallet. Det gjøres av den enkelte institusjon. Men svarprosenten på våre undersøkelser er høy, noe som indikerer at frafallet er lavt. Vårt inntrykk er at de aller fleste fullfører.

 

Spurt om relevans

- Hva vil dere presentere i sluttrapporten?

- Også i den siste rapporten har vi gjort kvantitative undersøkelser. I tillegg har vi gjort dybdeintervjuer med deltakere. Vi har spurt deltakerne om hvordan de har opplevd studiet og hvilken nytte de har hatt av rektorutdanningen etter at de har fullført. Nytt denne gangen er at vi også har spurt om utdanningens relevans rundt ett og et halvt år etter at studiet er avsluttet.

- Skiller dere på utdanningsinstitusjoner når dere har gjort dybdeintervjuer?

- Nei, vi kan ikke vurdere kvaliteten på utdanningsinstitusjonenes undervisningsopplegg basert på intervjuer med en enkelt informant. Men denne gangen har vi også deltatt på samlinger, så vi vil gå litt mer i dybden i den delen som omhandler studiesituasjonen i sluttrapporten, sier Caspersen.

- I delrapport 1 beskriver dere forskjeller mellom studiene. I delrapport 2 skriver dere at forskjellene blitt mindre. Vet dere noe om bakgrunnen for det?

- Det vi vet er at det er blitt et noe tettere samarbeid mellom institusjonene som tilbyr rektorutdanning. Det kan kanskje være en medvirkende årsak. Men vi har ikke undersøkt det.

 

Les også: Setter av 50 millioner til å videreføre rektorutdanningen

 

 

Ulik valgfrihet

- Det er kommunene som kjøper plasser. Det betyr kanskje at de som søker seg til rektorutdanningen, ikke kan velge institusjon fritt. Hvilken betydning har det for hva slags ledelsesfilosofi studentene får ta del i?

- Studenters og kommuners mulighet til å velge institusjon praktiseres litt ulikt. Utdanningsetaten i Oslo har valgt å tegne en kontrakt med BI. Så vidt vi kjenner til, er Oslo alene om akkurat den modellen. Ellers ønsker de fleste å ta rektorutdanning nærmest mulig hjemstedet, sier Caspersen.

- De siste par årene har det pågått en intens debatt rundt ulike lederfilosofier i offentlig sektor. I hvor stor grad har mål og resultatstyring, tillitsbasert styring og ledelse, relasjonsledelse, verdibasert ledelse osv, betydning for videreutdanningen av framtidens rektorer? Og får vi et skifte?

- Det er interessante spørsmål, men ikke noe vi har gått inn på i våre undersøkelser.

I tillegg til forskerne ved NTNU Samfunnsforskning og NIFU, så er også organisasjonene i utdanningssektoren blitt bedt om å gi innspill til kravspesifikasjonen Utdanningsdirektoratet nå skal utarbeide.

 

Les også: Hektisk å være student på rektorstudium