Ti kommuner satser på at storprosjekt skal gi mindre frafall og færre uføre

Ansatte i ti vestlandskommuner sier de er blitt tryggere på hva de skal gjøre med utsatte barn.

Publisert

 

Haugalandsløftet

Forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt rettet mot barnehage, skole og PP-tjenesten i ti kommuner.

De ti kommunene er: Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal, Sauda, Sveio og Etne.

Samarbeidspartnere i prosjektet er Statped Vest, Kompetansesenter for rusforebygging (KoRus Vest), Høgskulen Stord/Haugesund og BUP Helse-Fonna.

Noen av målsettingene i prosjektet:

  • Andelen elever som har vedtak om spesialundervisning skal ligge på landsgjennomsnittet eller lavere.
  • En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elevene etter endt grunnskole.
  • Bedre samhandling mellom de ulike instansene i kommunene.
  • Etablere gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlige som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse.
  • Bedre etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i barnehage og skole.
  • Fagfolk skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn.
  • På sikt er målet lavere frafall i videregående skole og færre unge uføre i regionen.

(Kilde: Midtveisevaluering av Haugalandsløftet 2012-2015)

I prosjektet Haugalandsløftet samarbeider ti kommuner om tiltak som blant annet skal gi færre elever med spesialundervisning og bedre resultater på grunnleggende ferdigheter. På sikt er også målet mindre frafall i videregående opplæring og færre unge uføre i en region som sliter med dystre tall på det området.

Prosjektet løper fram til 2017 og er nå halvveis. I en fersk midtveisevaluering rapporterer de ansatte om bedre evne til å oppdage og følge opp utsatte barn med spesielle behov.

– Ansatte blir bedre kjent

 

Lignende spørsmål er tidligere blitt undersøkt i noen utvalgte kommuner på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2013. Den undersøkelsen viste at mange av de ansatte i kommunene var usikre på hvordan de skal gå fram overfor slike barn. I midtveisevalueringen av Haugalandsløftet pekes det på en markant forbedring på dette området i de ti kommunene. 

– Godt over 90 prosent svarer at de oppdager disse barna og har kompetanse til å følge dem opp. Det tolker jeg veldig positivt, sier prosjektleder for Haugalandsløftet, Marit E. Ness. 

– Hvorfor ser dette ut til å ha blitt bedre?

– Vi har jobbet for å få mer tverrfaglig samarbeid, og ansatte blir kjent på tvers av enheter. Mye av dette handler om at man møtes, snakker sammen og blir kjent. Da vet man også hvem man kan kontakte når det dukker opp noe, sier Ness.

Vil redusere spesialundervisning

Midtveisevalueringen er gjennomført av en intern gruppe i Hauglandsløftet og er en rundspørring med svar fra 194 ansattgrupper. Ness understreker derfor at man må ta forbehold om at det kan være svakheter i undersøkelsen ut fra hvem som velger å svare.

– Vi forsøkte å få til en ekstern evaluering via et forskningsmiljø. Det ville imidlertid være en omfattende prosess med behov for ekstern finansering, og det fikk vi dessverre ikke til, sier Ness.

Hovedmålet for Haugalandsløftet er å redusere andelen elever som får spesialundervisning.

– Vi ønsker at flere skal inkluderes i den ordinære undervisningen fremfor å få spesialundervisning. Det innebærer at man må jobbe med å vri ressursene over i ordinær undervisning slik at man kan følge opp med tilpasninger der, sier Ness.

I seks av de ti kommunene viser statistikken en nedgang i andelen barn som får spesialundervisning de siste tre årene, men evalueringen påpeker at det er for tidlig å konkludere med at dette er varige endringer. Sju av de ti kommunene ligger fortsatt godt over landsgjennomsnittet på åtte prosent elever med spesialundervisning.

Tidlig innsats

Ness forteller at de nå vil spisse prosjektet de siste to årene.

– Kommunene med dårligst utvikling kan vurdere å nyttiggjøre seg tilbudet i Haugalandsløftet enda mer systematisk. Noe av det viktigste i siste del av prosjektperioden er å øke samhandlingen mellom PPT og barnehage og skole, slik at PPT sin rolle i organisasjonsutvikling i barnehage og skole konkretiseres, sier Ness.

– Er det en fare for at kommunene bare ender opp med å gi færre vedtak om spesialundervisning uten å gi et godt nok tilbud til disse elevene i ordinær undervisning?

– Ja, det er alltid en fare at man bare definerer spesialundervisning på en annen måte uten å gjøre noe med innholdet i den ordinære undervisningen. Hvis man ikke gir barn med ekstra behov den oppfølgingen de trenger, vil vanskene bare forverre seg. Da vil i så fall behovet for spesialundervisning bare øke igjen om kort tid, sier Ness.

Hun mener det er viktig å bevisstgjøre at det er normalt for barn å streve, og at det er viktig å sette inn tiltak tidlig gjennom det ordinære tilbudet.

– Hvis det ikke hjelper, kan man se på videre tiltak. Men å vente og se er den største fienden, i alle fall for de aller minste, sier Ness.

Her finner du hele midtveisevalueringen.