– Smarttelefonforbud er ikke løsningen

Debatt: Kritisk medieforståelse i bred forstand må få større plass i skolen.

Publisert

Å prøve å holde barna unna smarttelefonen fram til ungdomsskolen, slik digitaliseringsminister Nikolai Astrup har tatt til orde for, er en dårlig løsning. I stedet må både foreldre og offentlige myndigheter gjøre sitt for at barn og unge utvikler kritisk medieforståelse.

Dagens samfunn er i stor grad et digitalt samfunn. Over 90 prosent av norske barn har smarttelefon fra 10–11-årsalderen, viser tall fra Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2018. Barn og ungdom bruker i likhet med mange av oss voksne telefonen til det meste: De ser filmer, hører musikk, gamer, leser nyheter og kommuniserer med andre. Å kunne utforske det digitale universet gjennom en smarttelefon kan være både positivt og viktig for utviklingen av barnas kritiske medieforståelse. Men vi skal ikke bagatellisere utfordringene, som digital mobbing, kommersielt press, kroppspress eller faren for å bli eksponert for skadelig innhold.

Barn og medier 2018-undersøkelsen viser at 14 prosent av barn og unge i alderen 9-18 år har vært slemme med eller mobbet noen på internett, spill eller mobil, og åtte prosent har truet noen. 27 prosent av barna har sendt bilder eller videoer av andre digitalt uten at de har sagt ja til det. 18 prosent av barn og unge i alderen 13 til 18 år har fått seksuelle kommentarer på nett som de opplevde som sårende, ubehagelige eller truende. Dette er noen av det digitale livets skyggesider som absolutt må tas alvorlig.

Er løsningen å prøve å holde barna unna smarttelefonen til de fyller 13? Vi mener det er bedre at barna begynner å utforske det digitale landskapet mens foreldrene ennå slipper til med råd og veiledning. Fra ung alder må nettvett og kildekritikk bli en del av basiskompetansen. Medietilsynets råd er at foreldre må engasjere seg i hva barna gjør på mobilen, stille spørsmål og sette grenser. Og ikke minst må vi skape trygghet og tillit slik at de unge tør å fortelle hvis de opplever noe ubehagelig eller gjør noe dumt.

Kritisk medieforståelse i bred forstand må få større plass i skolen. Nettvett og kildekritikk er kompetanse som bør gjennomsyre det meste. Heldigvis er dette tatt hensyn til i de nye læreplanene for grunnskolen. En sentral forutsetning er at også lærerne får det kompetanseløftet de trenger. Og barns digitale liv bør definitivt bli gjenstand for mer forskning.

Medietilsynets neste store Barn og medier-undersøkelse gjennomføres i disse dager. Vi utvikler undervisningsopplegg og samtaleverktøy til bruk både i skolen og hjemme. Vi er opptatt av at både positive og negative sider ved de unges digitale medievaner kommer fram og blir diskutert. Livet på nett er en integrert del av hverdagen. Da er det beste vi kan gjøre å hjelpe barna våre til å takle de utfordringene de møter på en best mulig måte.