- Ledere og lærere må trekke i samme retning

Den nye arbeidstidsavtalen medfører at ledere og lærere skal komme fram til arbeidstidsordninger som fungerer lokalt. Skal lærerne bruke mer tid på skolen, må det være enighet om det, understreker sentralstyremedlemmene Øyvind Sørreime og Tore Fjørtoft.

- Alle vet at et godt samarbeidsklima mellom lærerne - og mellom lærere og skoleledelsen - er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø blant elevene. Det sier Øyvind Sørreime og Tore Fjørtoft, begge skoleledere og sentralstyremedlemmer i Utdanningsforbundet.

Utdanning har samlet de to sentrale tillitsvalgte for å spørre om hva de tenker om den nye arbeidstidsavtalen som skal tre i kraft fra neste skoleår.

Ved et veiskille

- Med den nye arbeidstidsavtalen står vi ved et veiskille, sier Tore Fjørtoft og fortsetter:

- Nå blir det helt avgjørende at vi velger rett vei. Skal vi lykkes med å skape et godt samarbeidsklima på skolene, må ledere og lærere trekke i samme retning. På veien dit må vi skape en god samarbeidskultur på den enkelte skole.

Fjørtoft er leder av lederrådet i Utdanningsforbundet og helt klar på at god styring forutsetter godt samarbeid.

- Vi må ha en arbeidsgiver som har tillit til oss som arbeider i skolen, både lærere og ledere. I tillegg må det være tillit mellom ledere og lærere på den enkelte skole, supplerer Sørreime.

Begge er glad for at den nye arbeidstidsavtalen sikrer at lederne som et minimum har samme lederressurs som i dag. Men de mener at på sikt er det behov for at lederressursen økes.

- Skolelederne har behov for mer tid til pedagogisk ledelse understreker de to.

Mer enn 5000 skoleledere er medlemmer i Utdanningsforbundet. Både Fjørtoft og Sørreime ser det som viktig at Utdanningsforbundet klarer å beholde ledere og lærere i samme organisasjon.

- Noen lærere frykter at den nye arbeidstidsavtalen legger opp til en kamp mellom skoleledere og lærere på den enkelte skole. Hva mener dere om det?

- Hvis både lærere og ledere har sin primæroppgave i tankene, nemlig å skape de beste betingelsene for elevenes læring, så kommer arbeidstidsavtalen til å fungere. For å lykkes, må lærere og ledere ha en felles forståelse for hva målet med virksomheten er, sier Sørreime.

Lavest mulig konfliktnivå

Fjørtoft minner om at Utdanningsforbundet fikk gjennomslag for å beholde en sentral avtale. Han håper det vil bidra til at det blir et lavest mulig konfliktnivå lokalt.

- Skal lærerne bruke mer tid på skolen, må det være et felles ønske om det, sier Fjørtoft og legger til: - Utdanningsforbundet har hele tiden sagt at vi ønsker samhandling.

- Hvordan skal skolelederne forberedes på å arbeide under ny arbeidstidsavtale?

- Utdanningsforbundet setter nå i gang felles skolering av lærer og ledere landet rundt. Det at skoleringen er felles, skal bidra til å skape det samarbeidsklimaet vi trenger, sier Sørreime.

- Føler lederne at de kommer i en skvis mellom KS ønske om mer styring og lærernes ønske om å bli vist tillit?

- Vi har ulike roller og det kan godt hende at noen skoleledere føler at de kommer i en slik skvis. Men det vi da må forsøke, er å komme fram til enighet om praktisering av avtalen til det beste for fellesskapet, sier Fjørtoft.

- Hva er det vanskeligste med lederjobben?

- Mange ledere føler at de har for lite tid til pedagogisk ledelse og pedagogisk utviklingsarbeid. Derfor må Utdanningsforbundet fortsatt arbeide for å få forståelse hos arbeidsgiver for disse kravene, sier Sørreime.

Både Sørreime og Fjørtoft viser til at regjeringen har lovet å skjære ned på byråkratiet. Det ser de som helt nødvendig for å klare å rekruttere lærere og ledere i årene framover. Dessuten må arbeidsgiver sette seg ned og se på både faglig innhold og lønn, understreker de to.

- Denne jobben forventer vi at både skolemyndigheter og arbeidsgiver nå tar på alvor, sier Fjørtoft.

Felles skolering

På skoleringskursene Utdanningsforbundet nå iverksetter, vil man legge vekt på å skape en felles forståelse for innholdet i arbeidstidsavtalen på skolenivå. Det samme gjelder på kommune- og fylkesnivå. For oppnås det ikke enighet på skolenivå,  er det til kommune- og fylkeskommunenivået et utkast til lokal avtale vil ta veien. Setter lærerne foten ned, gjelder den sentrale avtalen.

- Skolemyndighetene både sentralt og lokalt ønsker seg god kvalitet i utdanningssektoren. Da forlanger vi respekt og forståelse for den jobben ledere og lærere utfører, sier Sørreime.

Fjørtoft mener det er viktig at skolemyndighetene både sentralt og lokalt lytter til dem som representerer profesjonen på alle plan i skolen.

- God skoleutvikling er et felles anliggende. Middelet for å oppnå dette målet er dialog og samarbeid til felles beste. Det vil vi legge opp til, understreker både Fjørtoft og Sørreime.

Alle parter må bidra til å se etter de beste løsningene, understreker de.

- Rommet for medbestemmelse må også ivaretas, påpeker Fjørtoft.

Begge sentralstyremedlemmene mener den nye arbeidstidsavtalen er et godt utgangspunkt for samarbeid og for utviklingen av norsk skole.