På Vestfold campus, en av avdelingene som tilbyr lærerutdanning på Universitetet i Sørøst-Norge, er det fire studier med ledig plass.
På Vestfold campus, en av avdelingene som tilbyr lærerutdanning på Universitetet i Sørøst-Norge, er det fire studier med ledig plass.

85 lærerstudier mangler studenter

To uker før studiestart har 85 lærerstudier fortsatt ledige plasser. I dag er det suppleringsopptak, men studiestedene tror ikke de får fylt opp alle de tomme studieplassene.

Publisert Sist oppdatert

– Det er ikke sikkert vi får fylt opp alle plassene, sier Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning på Universitetet i Sørøst-Norge. To uker før studiestart 15. august har universitetet 14 lærerstudier med ledige plasser. I landet som helhet har 85 lærerstudier ledige studieplasser I suppleringsopptaket, viser en oversikt fra Samordna opptak.

– Hva kan dere gjøre for å få fylt opp de ledige plassene?

– De ligger jo ute som ledige plasser, slik at etternølere som finner ut at de vil ta en spennende utdanning, kan kaste seg på. Men utenom det er det ikke så mye vi får gjort før semesterstart, sier Larsen. I flere år har antall lærerstudenter gått ned.

Nord universitet har flest lærerstudier med ledige plasser. 21 av studiene til barnehagelærer, grunnskolelærer og lektor er ikke fylt opp. Heller ikke her tror de at alle plassene blir fylt opp i supplerings- og etterfyllingsopptaket.

Vi håper selvsagt det, og vi gir tilbud til så mange som mulig fram mot studiestart. Samtidig er vi bevisst på at å fylle alle studier, alle steder kan bli en utfordring, sier Anne Ringen Pedersen, studiedirektør ved Nord universitet.

Les også: Hva vil politikerne med skolen?

– Må få fram de positive sidene ved utdanningen og yrket

9784 søkere fikk tilbud om studieplass ved en lærerutdanning ved første opptak i år. Det er færre enn i fjor, da 11 482 fikk tilbud om plass. Viserektor Larsen sier at de har jobbet for å få flere lærerstudenter i mange år.

– Det er en kjent problemstilling at lærerutdanningene har hatt færre søkere de siste årene, og vi har jobbet mye inn mot rådgiverne på videregående skole og i ulike rekrutteringskampanjer. Vi vil jo gjerne få fram hvor spennende utdanningen er og hvor meningsfull jobb man har i skoler og barnehager, sier Larsen.

De positive sidene ved yrket kommer ikke alltid fram i media, synes Larsen.

– Det er mye lettere å slå opp og omtale negative ting, enn det positive. Litt sånn som nå, egentlig. Vi må ikke glemme at det er mange tusen studenter som har søkt og kommet inn på lærerstudier til høsten. De er motiverte og gleder seg, men nå leser de bare om hvor upopulær utdanningen de skal ta er, sier Larsen.

Stort engasjement i sosiale medier

Manglende søkning til lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene har ført til stort engasjement i lærergruppene på Facebook.

Mange skriver at de ikke er overrasket over tallene. Samtidig kommer det en rekke forslag til hva som er bakgrunn for de lave søkertallene og forslag til hva som bør gjøres.

Bodil Kjesbo Risøy, programansvarlig for grunnskolelærerutdanningene ved Høgskulen på Vestlandet, skriver i et innlegg i Utdanningsnytt at det er en nasjonal utfordring å rekruttere nok kvalifiserte lærere og barnehagelærere. Hun uttaler blant annet: «Vi må fortsette vårt arbeid med rekrutteringskampanjer, fortsette arbeidet med å tilby lærerutdanninger av høy kvalitet og fremsnakke læreryrket.»

I en kommentar til det skriver Eva Marie Storø, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Kvæfjord, på Facebook-siden Status Lærer:

«Men velger dagens unge ei femårig masterutdanning basert på framsnakking av yrket, når profesjonsutøverne stadig sakker akterut lønnsmessig og KS, som representerer kommunene i sentrale forhandlinger, synes det er greit å fylle yrket med yrkesutøvere uten godkjent utdanning?»

Framsnakking ikke nok

I et innlegg postet på Facebook-siden Arbeidstidsforhandlingene 25. juli, skriver Linn Therese Myhrvold, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Østre Toten: «Stadig færre vil bli lærere, viser de nye opptakstallene. Lærerkrisen i skolen forsterkes, og det taper vi alle på. Særlig elevene. Noen vil ha det til at nedgangen kan skyldes klaging fra lærernes fagforeninger og lærerprofesjonen selv, og ønsker mer framsnakking av yrket som et forslag til løsning.

Til dem vil jeg si: Vi kjemper for at elevene våre skal undervises av kvalifiserte lærere og få den støtten og oppfølgingen de trenger, for at kollegene våre skal bevare en god helse og klare å stå i jobben, for at lønna skal svare til utdanningslengden. Vi kjemper for anstendige lønns- og arbeidsvilkår for nåværende og fremtidige lærere. Det gjør vi fordi vi oppriktig bryr oss om elevene, skolen og læreryrket.»

Statsråden er ikke bekymret

Mange av dem som kommenterer søkertallene påpeker at de har vært lave over flere år. Dette er tredje året på rad med nedgang. Men minister for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe (Sp) er ikke bekymret, heller ikke på vegne av barnehagelærerutdanningene der nedgangen er størst.

Barnehage.no har spurt ham om han er bekymret for utviklingen for barnehagelærerutdanningene.

– Det er for tidlig å si at det er grunn for bekymring. Men vi kommer til å følge utviklingen, og vi må selvsagt hele tiden jobbe for god nok rekruttering til viktige utdanninger og yrker som for eksempel barnehagelærerutdanningen, sier Ola Borten Moe til Barnehage.no.

På spørsmål om det er behov for spesielle tiltak sier han: «Høgskulen på Vestlandet intensiverer nå sitt nasjonale rekrutteringsprosjekt for lærerutdanninger, og dette inkluderer også barnehagelærerutdanninger. Prosjektet er i en tidlig fase, men har fått en god start i 2022. Dette kan gi oss interessante erfaringer som vi kan bygge videre på. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om profesjonsutdanningene i 2024. Kapasitet og kvalitet i lærerutdanningene, inkludert barnehagelærerutdanningene, vil være en viktig del av denne meldingen.»

Powered by Labrador CMS