Skal vi finne svar på rekrutteringskrisen, må vi spørre de unge

Når har Skole-Norges store kanoner slått seg sammen for å løse skoleverkets største utfordring: rekrutteringskrisen.  Alle er enige om problemet, men posisjonene de innehar, dikterer helt klart forslagene til løsning. Den «smørbrødlisten» som er fremlagt som regjeringens strategi, inneholder mange gode satsinger, men det er jo i bunn og grunn bare spekulasjoner, håp, tomhet og jag etter vind å liste opp disse intensjonene.

De har ingen dekning for om dette faktisk kommer til å trekke avgangselever i videregående mot lærerutdanningene på universiteter og høyskoler. Jeg kan ikke fatte at det blir arbeidet så overfladisk med kunnskapsgrunnlaget for å kunne ha bittelitt garanti for at et gitt tiltak vil virke. Jeg tror at de foreslåtte tiltakene vil gjøre det bedre å være lærer og få til en bedre overgang mellom studie og praksis. 

Ikke tid til å vente

Men jeg vet også at vi ikke har tid til å vente på at tiltakene skal løfte yrket sitt omdømme slik at vi innen kort tid får opp søkertallene. Vi trenger mer kunnskap for å spisse tiltakene slik at vi får til noe kjapt, og det er helt innlysende hvor vi kan få denne kunnskapen fra.

I stedet for at vi på autopilot resiterer våre etablerte løsningsforslag, må vi på inn i hodet og inn i hjertene på de som er kandidater til lærerutdanningene, 18-åringene som skal ta store og viktige valg for arbeidslivet. Det er så lett at det er banalt, selv om det ikke er gitt at svarene er enkle.

Det er som om vi går rundt uten klokke og mobil og er omgitt av hundrevis av folk med både klokke og mobil, og så velger vi enten:

a)  å gjette på hva klokken er
b) spørre noen andre uten klokke hvor mye den er
c) få sjokk når en utilfreds finne sier hva soluret hennes viser om natten, eller 
d) spørre de som har klokke på.

Om majoriteten sier det samme, har vi sannsynligvis rett tidsangivelse, og kan planlegge veien videre.

Spørre avgangselevene om yrkesvalg

Alle avgangselever i videregående skole burde bli spurt inngående om yrkesvalg, gjennom en grundig undersøkelse. Jeg er ikke ekspert på forskningsdesign, men noen helt enkle spørsmål burde gi oss mer svar enn flere års synsing i kronikker og kommentarfelt.

• Ranger disse ti yrkene fra topp til bunn
• Begrunn hvorfor du satte de yrkene på topp som du gjorde.
• Begrunn hvorfor du satte de yrkene på bunn som du gjorde
• Beskriv de ti yrkene med tre ord hver.
• Hva er viktigst for deg ved valg av fremtidig yrke?

Det går an å lage en lang liste av spørsmål, og det går an å lage en undersøkelse med både avkryssing og fritekst som kunne bli en pålitelig indikasjon på hvorfor ungdommen velger som de velger. Alle undersøkelser burde jo ha noen bakenforliggende hypoteser som strukturerer design og innhold. Både læreryrket og sykepleieryrket er jo yrker der mye handler om å gjøre noe godt for andre.

Læreren vil at eleven skal skinne, lære og utvikle seg. Sykepleieren vil at pasientene skal bli så friske som mulig og ha det så godt som mulig i sykdomsforløpet. Andre yrker handler mer om selvhevdelsen til yrkesutøveren og har et mindre uttalt medmenneskelig formål. Det er noe eget med yrkene der en viktig del av jobben er å møte andre mennesker ansikt til ansikt, der du har både ansvar og definisjonsmakt.

Det gjør yrkene til sterke opplevelser på godt og vondt, og det gir oss også uforutsigbare dager der alt kan skje. Hvorfor det ikke blir verdsatt, skjønner ikke jeg. Jeg blir fremdeles blank i øynene når jeg tenker på eleven som møtte meg i 8. klasse med «Jeg driter i alt hva dere lærere sier». Da jeg skulle gå ut i permisjon for å bli tillitsvalgt noen år og jeg sto og skulle holde tale til ungdommene, brøytet hen seg vei frem til tavlen, klamret meg rundt låret og gjentok: «Ikke slutt! Ikke slutt!». Det var ikke fordi hen hadde lært samsvarsbøying av meg, for å si det sånn. 

Vi underviser jo ikke for å skape sånne situasjoner, men når vi interagerer med mennesker over tid, kan det skje slike uventede ting som fyller opp både tanken og tankene. Det gjør deg takknemlig for at du faktisk kan spille en rolle i unge menneskers liv. Jeg vet hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort, men jeg vet heller ikke hvorfor unge mennesker ikke tar de samme valgene.

Spør nå disse unge menneskene om hvorfor de gjør som de gjør, i stedet for å gå rundt grøten eller seminarbordene på jakt etter den beste twisten.

Til grunn for en sånn undersøkelse kan vi legge til grunn en hypotese at ungdom søker seg bort fra det som er mellommenneskelig krevende, og utforme undersøkelsen slik at den vil avkrefte eller bekrefte denne hypotesen. Vi trenger å komme mer på innsiden av hodet og hjertene på de som gjør valgene om vi skal endre på denne tendensen med at menneske-yrkene blir valgt bort.

Mannekrisen

En del av lærerkrisen er mannekrisen, nemlig at den overveldende majoritet av lærere og lærerstudenter er kvinner. Elevene møter en skjev kjønnsfordeling blant lærerne, og det er da for eksempel mye lettere for en kvinnelig elev å blinke seg ut en rollemodell blant oss.

I en undersøkelse fra OsloMet blinkes det ut noen punkter som ligger til grunn for menns (bort)valg av læreryrket:

• status, lønn og profesjonell autonomi
• egen erfaring med skole og lærere
• erfaring med å jobbe med barn
• tidspunkt for utdanningsvalg
• påvirkning fra foreldre og venner
• læreryrket som en «feminisert» profesjon

Det er altså mange mulige «push-and-pull»-faktorer i valg av yrke for guttene, og mange av beveggrunnene som holder dem borte fra læreryrket, gjelder nok jentene også.

Det er nå på tide å få ny kunnskap, i stedet for å drøvtygge elendighetsbeskrivelse og fortsette å tro det vi alltid har trodd. Når det du gjør ikke virker, hvorfor fortsetter du å gjøre det?

Vi trenger ikke flere utredninger og NOU-er der ekspertutvalg etter ekspertutvalg skal overgå hverandre i flinkisme. Ekspertutvalget på yrkesvalg er ungdommen selv. Spør dem!

Slik skal de gjøre læreryrket mer attraktivt

Kari Nessa Nordtun: – Noe må gjøres bemanningen i skoler og barnehager