Stolte av faren sin: Simon Malkenes hadde tatt med seg sine to barn da han i dag mottok ytringsfrihetsprisen Stockmanns hammer. Foto: Marianne Ruud
Stolte av faren sin: Simon Malkenes hadde tatt med seg sine to barn da han i dag mottok ytringsfrihetsprisen Stockmanns hammer. Foto: Marianne Ruud

Malkenes: - Å være lærer er å prøve å finne måter å være glad i alle barn på

- Å være lærer er å prøve å finne måter å være glad i alle barn på. Og det er det jeg har prøvd, sa lektor Simon Malkenes da han i kveld mottok ytringsfrihetsprisen Stockmanns hammer.

Publisert

Håndverkssalen i Oslo var tettpakket da lektor på Ulsrud videregående skole, Simon Malkenes, i går mottok ytringsfrihets- og varslerprisen Stockmanns hammer. Stiftelsen Byggfag deler ut prisen.

Malkenes tok imot prisen sammen med sine to barn, Anna og August. Så leste han et utdrag fra etterordet til boka han har skrevet, «Bak fasaden i Osloskolen».

Etter å ha tatt imot prisen, sa Malkenes med tårer i øyene:

– Jeg kommer til å bli rørt nå. Dere får bære over med meg.

Så trakk han pusten dypt.

– Jeg er lærer. Å være lærer er å prøve å finne måter å være glad i alle barn på. Og det er det jeg har prøvd, sa han.

Denne ytringen førte til at flere av tilhørerne i salen også satt med tårer i øyekroken. Blant annet leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, som satt på første rad.

– Jeg ble rørt jeg også, sa Steffen Handal da han fikk ordet. Handel var invitert til å delta i paneldebatt med to andre deltakere, advokat Vidar Strømme og byrådssekretær Tarjei Helland.

Programmet besto, i tillegg til prisutdelingen, av flere musikkinnslag.

 

– Demokrati og sannhetssøken henger sammen

Da Malkenes fikk ordet etter at programmet var over, sa han:

– Demokrati og sannhetssøken henger sammen. Det å finne sannheten må være en evig prosess. For hva skjer hvis noen mener de har funnet sannheten en gang for alle? Da blir det stillstand, sa Malkenes og viste til den tyske filosofen Karl Popper.

– Overfører vi tenkningen til klasserommene, så betyr det at undervisningen blir likere og likere. Da får vi de kjedeligste skoletimene i hele verden. Og hva skjer da med elevene? De drømmer seg bort, ser ut av vinduet. Derfor må vi ha demokratiske prosesser helt ned i klasserommet, sa Malkenes.

Det fikk han spontan applaus for i salen.

 

– Du har løftet sverdet

Jurymedlem Hilde Bergh, og sekretær for juryen Egil Mongstad, begrunnet hvorfor Malkenes får prisen. Den har som mål å styrke ytringsfriheten for ansatte og er på 25.000 kroner, et diplom og en forgylt hammer.

Om juryens begrunnelse sa Bergh blant annet: – Bakgrunnen for at Malkenes får prisen, er hans beskrivelse av egen skolehverdag i Dagsnytt 18 i NRK, 5. mars. Juryen tar ikke stilling til det som har skjedd i etterkant.

– Systemkritikk må kunne fremmes uten frykt for sanksjoner fra arbeidsgiver. Ytringsfriheten utfordrer nesten alltid andre verdier. Derfor må den frie ytringen alltid vernes. Ved denne tildelingen er det lærernes ytringsfrihet juryen har lagt vekt på.

– I denne debatten har du ikke stått alene. Både lærere, elever og skoleledere har støttet deg. «Jeg er Malkenes» sto det på plakater i 1. mai-toget, sa hun og fortsatte:

– Men det koster å stå fram og det var det du som gjorde. Du har løftet sverdet. Du er en verdig vinner. Du er et forbilde for oss alle. Og det er kjærligheten til elevene dine som driver deg, sa Bergh.

 

Handal beklaget lederes oppførsel

Handal sa at lærere må bruke ytringsfriheten til å vise fram det som skjer i barnehager og skoler.

– Simon Malkenes ble ikke møtt med nysgjerrighet fra sine ledere. Han ble møtt med jus og formaliteter. Det de skulle gjort var å hylle deg. Jeg beklager den prosessen som har vært rundt saken din, Simon, sa Handal henvendt mot prisvinneren.

Han la til: – Jeg har en politisk rådgiver i Utdanningsforbundet som sier: «Lærere er mer enn gjennomsnittlig oppdragsbevisste.» Bakgrunnen for det, er at vi skal oppdra neste generasjon. Da må vi ta på alvor de demokratiske verdiene. En av dem er ytringsfriheten.

– Hvis paragraf 9a-5 i opplæringsloven brukes på en måte som begrenser læreres ytringsfrihet, så må vi gjøre noe med den paragrafen. Det er denne paragrafen som er blitt brukt mot deg. Vi i Utdanningsforbundet skal hjelpe deg med din sak. Vi skal ivareta deg, lovet Handal.

 

Mener omdømmetenkning har ført til stolthetstyranni

– For som yrkesutøvere skal vi fortelle om det vi opplever i skoler og barnehager. Vi vet at mange skoler er opptatt av omdømme. Så opptatt er de av det, at de dyrker fram en stolthet som er blitt et stolthetstyranni, sa han.

– Jeg håper at du tar med deg dette, Tarjei Helland, sa Handal henvendt til byrådssekretæren.

Han siterte George Orwell «Ytringsfrihet er retten til å si det folk ikke vil høre.»

– Det er ikke bare når vi er enige i ytringene at vi skal forsvare ytringsfriheten. Derfor håper jeg det kommer mye ut av denne saken. Jeg får masse henvendelser fra folk som vil at vi skal ivareta deg, Simon. Det skal vi gjøre, avsluttet Handal.

 

En veldig fortjent pris

Tarjei Helland sa: – Jeg var lærer i mange år. Nå jobber jeg for byråd Inga Marte Thorkildsen og jeg har lovet å hilse fra henne og gratulere deg Simon Malkenes. Du har ytret deg i mange år og det er veldig fortjent at du får både denne og andre priser, sa Helland.

– I dag har 67 lærere på Bjørnholt skole publisert et innlegg til støtte for deg. De skriver om det som var det opprinnelige temaet for debatten du deltok i på Dagsnytt 18, det karakterbaserte inntaket og stykkpris.

– Det er viktig for oss i byrådet. Byrådet gikk til valg på tillitsreform og åpenhetskultur. Det er ikke tilfeldig. Vi mener det er for lite åpenhet og for vanskelig å komme med kritikk.

– Vi er også opptatt av ytringskulturen. Det er lett å si at alle har ytringsfrihet. Noe helt annet er det å skape en kultur der det er trygt og godt å ytre seg kritisk. Kunne vi ha vedtatt en sånn kultur hadde den vært innført fra 2015.

– I stedet er vi i gang med å utvikle ytringskulturen. Debatten vi har hatt de siste ukene, har hjulpet oss i det arbeidet. Det skal du ha takk for, Simon Malkenes, sa Helland.

– For det er noe nytt at så mange på så kort tid har ytret seg om skole i så mange medier, sa han.

 

Skal ikke møte arbeidstakeres opplevelser med maktspråk

Han stilte også spørsmål om hvem som har definisjonsmakt. Helland mener det verken er administrative eller politiske ledere.

– De som har definisjonsmakt, er de som opplever ytringskulturen på kroppen. Vi kan ikke møte deres opplevelser med «det kjenner jeg meg ikke igjen i». eller «jeg avviser at det finnes.» Det har fagdirektør Anine Kierulf og andre minnet oss på. Maktspråket på arbeidsplassen kan være et større hinder enn det strukturelle, sa Helland.

Før han ble byrådssekretær, var han utdanningsforsker på Oslo Met og han holdt på med et doktorgradsarbeid om demokrati i skolen.

– Det er når vi får fram uenigheter at vi kan skape og utvikle den skolen vi ønsker. Det er da vi kan bli glad i elevene våre, som vi har en fordømt plikt til å være alle sammen, avsluttet Helland som også har vært lærer.

Advokat Vidar Strømme avsluttet med å si. – Vi må trene aktivt på å bruke ytringsfriheten.