Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil heve statusen til humanistiske fag. Arkivfoto: Utdanning
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil heve statusen til humanistiske fag. Arkivfoto: Utdanning

Røe Isaksen slår et slag for fag med dårlig rykte

Humanistiske fag har et ufortjent dårlig rykte, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Nå vil han fremme nytten ved studier i språk og kultur.

– Mange tror dette er fag som samfunnet ikke har bruk for, men både i privat og offentlig sektor trenger vi folk med utdannelse innen humaniora, sier kunnskapsministeren. Senere onsdag presenterer han innholdet i en egen stortingsmelding om temaet.

Humanistiske fag er en fellesbetegnelse på utdanninger innen språk, historie og kultur i vid forstand – til forskjell fra realfag, samfunnsvitenskap, juss, teologi og medisin.

Etterspurt

Ifølge Røe Isaksen er stortingsmeldingen det første politiske dokumentet som foretar en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge.

– Humanister har kunnskap, ferdigheter og verktøy som brukes for lite. De har perspektiver som vi er avhengige av. Klimaendringer, migrasjon og raske teknologiskifter knytter raskt an til spørsmål om identitet, verdier, religion, kultur og etikk, sier han.

– For å forstå motivene folk handler og har handlet ut fra, må vi vite noe om deres forestillinger om verden, tilføyer kunnskapsministeren.

– Ikke bruk for

NHO-sjef Kristin Skogen Lund er blant dem som har kritisert lærestedene for kun i begrenset grad å levere kompetanse som bedriftene trenger.

– Vi må slutte å tilby studieprogrammer som arbeidslivet ikke har behov for, sa hun til NTB for noen år siden.

Røe Isaksen sier det ikke er et mål i seg selv å utdanne "veldig mange flere" innen humaniora, men framholder at næringslivet ofte undervurderer kompetansen som humanister besitter.

– Å kunne et språk eller ha innsikt i kulturforståelse og kommunikasjon, er egenskaper som veldig mange bedrifter etterspør, sier han.

Ingen store penger

Røe Isaksen mener det er en svakhet at det aldri er blitt stilt politiske krav eller forventninger til humaniora, slik tilfellet har vært med naturvitenskap, ingeniørfag, matematikk og samfunnsfag.

Den ferske stortingsmeldingen inneholder imidlertid ingen store tiltak som utløser friske midler i stort omfang.

– Den må ses i sammenheng med den øvrige politikken vår for å styrke kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning. Det er her pengene kommer, sier statsråden.

(©NTB)