«Kulturarven fra kirken bør elever få oppleve gjennom undervisning og gudstjenestebesøk»

Christian Lomsdalen mener at skillet mellom kirke og stat som trer i kraft i 2017, bør medføre at ordningen med skolegudstjenester forsvinner «i den videre prosessen» (BT, 14.09). Jeg er dypt uenig.

At statskirkeordningen avvikles, betyr ikke at båndene mellom staten og den kristne kirke er revet over.

Fra myndighetenes side er det lagt et grunnlag for fortsatt å si at både kristendommen generelt og Den norske kirke spesielt er vesentlige elementer i landets kulturarv. Denne arven bør elevene kunne møte både gjennom ordinær undervisning, men også gjennom gudstjenestebesøk som lar dem få oppleve hvordan de kristne høytidene, som har formet vår kalender, markeres i kirken. Det er da også tverrpolitisk enighet på Stortinget om at skolegudstjenestene kan fortsette.

Lomsdalen er opprørt over at skolegudstjenestene etter hans mening bryter med prinsippet om «en skole for alle», og at elevene plasseres i et «A- og B-lag». Men kan man ikke like gjerne si at norske elever må lære å forholde seg både til det faktum at Norge er et land som på avgjørende måte er formet av kristendommen, samtidig som det er et pluralistisk samfunn med mange ulike livssyn. En skolegudstjeneste med fritaksrett og alternativt opplegg for dem som ikke vil være med i kirken, ivaretar begge disse realitetene på en god måte.

Denne ordningen reflekterer Norge i dag, uten at noen behøver å føle seg som del av et B-lag.