VALG 2019

Leder i Utdanningsforbundet Kristiansand, Karianne Sørtveit, skulle ønske at politikere hadde bedre innsikt i læreres og barnehagelæreres arbeidshverdag. Foto: Privat
Leder i Utdanningsforbundet Kristiansand, Karianne Sørtveit, skulle ønske at politikere hadde bedre innsikt i læreres og barnehagelæreres arbeidshverdag. Foto: Privat

– Politikere burde fotfølge en pedagog på jobben for å se hva jobben innebærer

I Kristiansand har man gitt fem barnehager en felles ledelsesstruktur. Dette er i strid med barnehageloven, ifølge lokallagsleder Karianne Sørtveit.

Publisert   Sist oppdatert

Hvilke utfordringer er de største i barnehage- og skolesektoren i Kristiansand?

Den største utfordringen er at det blir stadig strammere budsjetter å forholde seg til for barnehagene og skolene. Det er svært krevende for styrere og rektorer å få pengene til å strekke til, og å gi barn og elever det tilbudet som er nødvendig eller som de har krav på.

Hva er de viktigste sakene for dere i valget 2019?

For oss blir det viktig å jobbe videre med pedagognormen i barnehagen og minstenorm for lærertetthet i skolen. Disse må oppfylles og etter hvert forbedres ytterligere. Det er viktig å sikre at det følger med midler til å dekke dette også i årene som kommer. Når det gjelder pedagognormen, er det selvfølgelig også sentralt å få en bedre bemanning sett i sammenheng med barnehagens åpningstid.

Vi ønsker også å sikre alle elever kvalifiserte lærere i alle skolens fag. Det er også viktig for oss å jobbe for å opprette flere støttefunksjoner i skolen for å avlaste lærere og skoleledere, slik at de i større grad kan fokusere på sine kjerneoppgaver.

Hvilket politisk forslag har gjort deg mest forbanna?

Lokalt sett er det et prosjekt i noen av Kristiansands barnehager. Fem barnehager har blitt slått sammen med en felles ledelsesstruktur. Dette bryter med barnehageloven, hvor det står at det skal være en stedlig styrer i hver barnehage.

Nasjonalt må jeg nevne de endrede kompetansekravene til lærerne, med tilbakevirkende kraft. (Alle lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk må ha faglig fordypning innen 2025, red. anm). Dette har fått det til å koke litt ekstra, mer enn én gang. Det er provoserende, og vedtaket medfører så mange uheldige konsekvenser.

Hvilket politisk forslag har gjort deg mest glad?

Jeg må igjen nevne bemannings- og pedagognorm i barnehage samt minstenorm for lærertetthet i skole. Det er oppløftende å se en bevegelse i riktig retning, og vi håper på en forbedring, men først av alt at de følges opp i praksis. Dette gjelder spesielt barnehage, og da med hensyn til åpningstiden, som jeg nevnte tidligere.

Det er også positivt at det i denne perioden har blitt brukt en del penger på nybygg av skoler. Men vi ser at det ikke kompenseres for økt elevtall slik at det blir trangt ute på enhetene.

Hvilke har vært de viktigste politiske sakene for dere de siste fire årene?

Jeg har vært lokallagsleder i ett år nå, og jobbet opp mot de politiske partiene siden høsten 2018. Det er meg ikke kjent om eller hvordan dette har blitt gjort tidligere. Jeg tenker at budsjettene til vår sektor har vært en viktig sak i perioden som har gått.

Hvilken seier har vært den største?

Lokalt er jeg litt usikker, men på nasjonalt nivå de to normene.

Hvilket vedtak skulle du helst reversert?

Sone Øst, også kalt robuste barnehager for fremtiden. Vedtaket om fem barnehager med en felles ledelsesstruktur. Og at de endrede kompetansekrav for lærere i skolen skal ha tilbakevirkende kraft.

Hvis du var fylkesordfører/ordfører/byråd for én dag, hva ville du gjort?

Jeg ville kommandert ut mine politiske kollegaer til å fotfølge, eller aller helst overta jobben til, en pedagog i barnehage eller skole. Dette for at de da bedre forstår hva barnehage og skole er, hvordan det fungerer og for å få et innblikk i hvordan barna/elevene har det. Det hadde også vært fint å få danne seg et bilde av kompleksiteten ved det å være lærer.

Når jeg kommer hjem fra denne dagen, vil jeg umiddelbart sørget for å innvilge mer penger til sektoren. Det kunne medført at styrere og rektorer kunne drevet enhetene sine godt, samt at de kunne gitt barna det som kreves og det de har krav på.

Vi har snakket med ledere av store lokallag landet over og med fylkesledere i Utdanningsforbundet. Alle intervjuene finner du her.