Overgrep i koronaens tid

Debatt. Kunnskapsministeren må komme med like tydelige forventninger og veiledning for å beskytte barn mot omsorgssvikt, vold og overgrep, som hun gjør for å beskytte barna mot smitte.

Publisert

Da skolene startet opp igjen kom myndighetene med tydelige krav og veiledning til hvordan de må ta smittevernhensyn. Dette er svært viktig og riktig.

Men kunnskapsminister Guri Melby og Utdanningsdirektoratet bør stille like tydelige krav og gi like god veiledning til skolene om hvordan de kan ivareta barnas psykososiale behov nå som alle har vært hjemme med minimal sosial omgang som følge av koronakrisen, og hvordan de kan fange opp barna som har det utrygt hjemme.

1 av 20 barn er utsatt for grov vold

Vi vet at vold og overgrep mot barn var utbredt allerede før koronaen rammet oss.

Omfangsundersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2019 viste oss at en av ti barn har opplevd gjentatt vold hjemme. En av fem har blitt utsatt for psykisk vold. Den grove volden- som å bli kvalt, sparket eller banket opp – rammer over en av tjue. Hele seks prosent har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.

Dette er svært rystende og alvorlige tall med store konsekvenser både for de enkelte barna og for oss som samfunn.

Og det betyr at det på hver eneste skole og i hvert eneste klasserom over hele landet kan komme tilbake barn som har opplevd omsorgssvikt, fysisk eller psykisk vold og overgrep.

Og mange kan ha hatt det verre i hjemme de siste ukene enn vanlig, uten tilgang til trygge venner og voksne på skolen og fritidsaktiviteter. Og flere barn kan ha opplevd høyt konfliktnivå, rusa foreldre, vold og overgrep i denne krevende tiden som har satt mange familier under ekstra stress.

Lærere må vite hvordan de kan hjelpe

Det betyr at hver eneste lærer, sosiallærer og helsesykepleier på hver eneste skole må være forberedt på og rustet til å fange opp og hjelpe de barna som har hatt det spesielt vanskelig hjemme. Som kan ha vært utrygge, livredde, blitt slått eller misbrukt.

De må vite hvordan de kan snakke med barna, og hva de skal gjøre dersom de mistenker at barna ikke har det trygt hjemme, eller om barna gir dem tillit ved å fortelle eller be om støtte. De må vite hvordan de kan best ivareta barna og få støtte fra hjelpeapparatet.

NKVTS sin undersøkelse viser at omtrent halvparten av de unge som har opplevd vold og overgrep aldri har fortalt det til noen, og enda færre har vært i kontakt med en profesjonell hjelper. En viktig årsak til dette er at mange barn ikke har lært at vold og overgrep er ulovlig, at det aldri er deres skyld, og at det faktisk er mulig å få hjelp.

Redd Barna har over flere år samarbeidet med skolene for å styrke undervisningen om seksuelle overgrep og vold. Vi tilbyr lærere undervisningsmateriell tilpasset barnas nivå, og veiledning til lærerne om hvordan skape trygge rammer for og oppfølging etter slik undervisning. Vi ser at det virker.

Helsesykepleiere og lærere forteller oss om at de har kunnet støtte barn som i fortrolighet har fortalt om vold og overgrep etter undervisning innenfor trygge rammer på skolen, der barna og familiene har fått støtte og hjelp fra hjelpeapparatet i etterkant. Vi ser nye saker i rettsapparatet, der barn har fortalt om overgrep etter at de har sett filmen «Kroppen min eier jeg» på skolen.

Opplæring og ressurser

Under koronakrisen har det vært uvanlig stor oppmerksomhet om, og bekymring for, barn som ikke har det trygt hjemme. Det er avgjørende for barna sitt liv og framtid, at de ikke glemmes når samfunnet går tilbake til normalen og stadig flere elever gradvis kommer tilbake til skolen.

Lærere, helsesykepleiere, sosiallærere og hele hjelpeapparatet med ansvar for å ivareta utsatte barn, må få god veiledning, opplæring, tilstrekkelig ressurser til og tydelige forventninger om å se, støtte og hjelpe barna som ikke har eller har hatt det trygt hjemme. Og skape trygge arenaer der de tør og fortelle og be om hjelp. Her må kunnskapsministeren ta raske og tydelige grep.

Alle barn trenger trygg ivaretakelse i denne spesielle tiden. Myndighetenes veileder til skolene bør derfor også gi råd om hvordan skape trygge og gode psykososiale miljøer nå når klassene deles opp i mindre kohorter/grupper. Det er viktig at barn får god informasjon nå i overgangen fra hjemmeskole til skole, og at de kan stille spørsmål og få medvirke i arbeidet med å sikre trygge og gode klassemiljøer.

Ikke glem de større barna

Vi må heller ikke glemme de mange barna og unge som fortsatt har hjemmeskole. Det er behov for tydeligere retningslinjer, ressurser og krav til hva skoler skal gjøre for å følge opp hvordan barn har det, og kartlegge om de eller familien trenger hjelp. Dette bør også inkludere retningslinjer for samarbeid mellom skole, skolehelsetjeneste, helsestasjon og barnevernet.

Av hensyn til barna og barns rett til beskyttelse må kunnskapsministeren i forbindelse med skoleoppstart ta like raske og tydelige grep som hun har gjort for å sikre smittevern.