Foto: Hans Skjong

Spurte Sanner om kapittel 9A – savner akutte tiltak for lærerne

– Det burde ikke være noe problem å få på plass en rett til kontradiksjon for lærerne allerede nå, mener Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Publisert Sist oppdatert

– Det er bra at Sanner er enig i at det er problematiske aspekter ved hvordan kapittel 9a fungerer. Men det er bekymringsfullt at han ikke er tydeligere på at han ønsker å ta grep på vegne av lærerne når de beskriver den som så alvorlig og akutt, sier Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Tvedt Solberg er ny fraksjonsleder for Ap i i utdannings- og forskningskomiteen. Onsdag stilte han spørsmål til kunnskapsministeren i Stortingets spørretime om anvendelse av kapittel 9a, den såkalte mobbeparagrafen.

Manglende kontradiksjon

I juni ble det lagt frem en evaluering av opplæringslovens kapittel 9a, som ble innført i 2017. Den viste at mobbesaker blir tatt tak i raskere, men flere skoler og skoleeiere frykter for læreres rettssikkerhet, og mener sakene ofte blir ensidig belyst fra elevens og foresattes perspektiv.

I et intervju med Utdanningsnytt fortalte leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, at de får en rekke henvendelser fra lærere som sier de opplever at deres rettssikkerhet er truet.

– Flere lærere har opplevd å få mer eller mindre alvorlige påstander rettet mot seg. Vi ser en tendens til at disse sakene noen ganger eskalerer raskt, uten at læreren verken har fått mulighet til å uttale seg eller fått mulighet til innsyn i sakens dokumenter. Manglende kontradiksjon skaper en betydelig risiko for at saken ikke blir så godt opplyst som mulig og at feil faktum legges til grunn før en beslutning tas, uttalte Handal.

Det var dette Tvedt Solbergs spørsmål til Jan Tore Sanner tok for seg.

– Lærerne skal ikke stå alene

"I 2017 ble det gjort nødvendige endringer i opplæringslova kap. 9 A for å sikre et mer effektivt regelverk mot mobbing og en bedre håndheving av reglene. Endringen har nå virket en stund, og en av erfaringene er at lærerne opplever sin egen rettssikkerhet svekket, noe både Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet har problematisert. I en rapport fra Respons Analyse sier hele seks av ti spurte lærere at deres rettssikkerhet er svekket. Deler statsråden Arbeiderpartiets og organisasjonenes bekymring for denne utviklingen? lød spørsmålet fra Tvedt Solberg.

– Formålet med det nye regelverket om elevenes skolemiljø har vært å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og utsatt for krenkelser, svarte Jan Tore Sanner, men understreket at han også er opptatt av lærernes rettssikkerhet.

– Det er imidlertid den enkelte skoleeier som arbeidsgiver som har hovedansvaret for at alle ansatte i skolen har et trygt arbeidsmiljø. Lærere som står i vanskelige situasjoner, skal ikke stå alene, men få hjelp og støtte av sin arbeidsgiver, sa kunnskapsministeren.

Han varslet også at de skal se på hvordan de kan bedre veiledningen om hvordan reglene skal forstås, samt se på hvilke forslag opplæringslovutvalget kommer med i sin utredning i desember.

Flere år med usikkerhet

Tvedt Solberg sier han er fornøyd med at Sanner ikke lukker døren for lovendringer, men mener tiltakene ligger for langt frem i tid.

– Når Sanner sier at han vil ta dette med i arbeidet med ny opplæringslov, vil det si at det ikke vil bli noen endringer før tidligst i 2021. Det betyr flere år med den samme usikkerheten for norske lærere. Det burde ikke være noe problem å få på plass en rett til kontradisjon for lærerne allerede nå, sier han.

– I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen korte ned fristen fylkesmennene har til å gjøre en første vurdering av mobbesaker, til fem dager. Hva tenker du om det?

– Disse sakene fortjener god behandling, men da er ikke knapp tidsfrist det viktigste. Sakene må tas på alvor og alle parter må bli hørt. En fare med korte frister er at man ikke rekker gjøre en god vurdering, og derfor heller ikke avviser saker som burde avvises, sier Tvedt Solberg.

Powered by Labrador CMS