Kronprinsesse Mette-Marit deltok på et arrangement i Oslo i anledning at Norge er på høring i FNs barnekomité. I forgrunnen er assisterende direktør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad. Foto: Jørgen Jelstad.
Kronprinsesse Mette-Marit deltok på et arrangement i Oslo i anledning at Norge er på høring i FNs barnekomité. I forgrunnen er assisterende direktør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad. Foto: Jørgen Jelstad.

Vil gi barn klagerett til FN

Flere organisasjoner mener norske barn må få mulighet til å klage saker inn til FNs barnekomité.

Publisert

 

Denne uken måtte Norge svare på kritiske spørsmål fra FNs barnekomité som består av 18 eksperter på barnerett. De skal følge med på om landene gir barn de rettighetene de har krav på ifølge barnekonvensjonen. Det er åtte år siden sist Norge måtte stille på høring.

Noen av sakene komiteen har bedt om å få svar på handler om barnevern, barns helse og fengsling og internering av barn.

Savner klageinstans

I januar 2017 besluttet Stortinget at barn i Norge ikke skal ha klagerett til FNs barnekomité. En rekke organisasjoner som Redd Barna, Unicef og Barneombudet har reagert kraftig på den avgjørelsen.

– En slik klagerett har de klart å få til i Finland, Danmark og Tyskland. Så hvorfor skal ikke vi klare det, sa generalsekretær i FN-sambandet, Anne Cathrine da Silva, under et arrangement på Filmens Hus i Oslo i forbindelse med høringen.

Inn i lovverket

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) sa i sin åpningstale til komiteen at barns rettigheter har blitt styrket de siste årene, blant annet gjennom å ta inn barns rett til medvirkning i lovverket.

– Barna har rett til å bli hørt, og derfor er vi opptatt av at alle som jobber med barn, i større grad må involvere barnet i viktige avgjørelser som angår livet deres, og at deres stemme skal høres og tas med i vurderingene, sa Helleland.

Hun pekte på at regjeringen også jobber med et forbud mot ekteskap med mindreårige og en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn.

 

– Vil få kritikk

Assisterende direktør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, sa på arrangmentet i Oslo at Norge stort sett er gode på barns rettigheter.

– Men staten vil også få kritikk på flere punkter under høringen, sa Mestad.

Hun trakk blant annet fram kritikk mot at det ikke er noe lovfestet krav om at kommunene skal ha barne- og ungdomsråd som blir hørt når saker som angår barn skal opp til behandling. Komiteen har også gjentatte ganger kritisert at det er store ulikheter mellom kommunene i tjenestetilbudet til barn og unge.

I 2014 lagde Redd Barna rapporten «20 år med merknader» om hvordan Norge har fulgt opp anbefalingene fra FNs barnekomité. Den viste at det særlig er barn som lever i fattigdom, barn med funksjonshemninger og barn som kommer til landet som asylsøkere som behandles kritikkverdig.

– I fjor forsvant 206 barn fra norske mottak. Hva om det var norske barn som bare ble borte, sa Mestad.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland snakket om temaet i sin åpningstale til barnekomiteen.

– En rekke tiltak har blitt satt i gang de siste årene, som mer personale og mer ekspertise på mottakssentrene for mindreårige, sa Helleland.

Mindreårige i fengsel

Barnekomiteen har også vært opptatt forholdene for mindreårige i fengsel, noe barne- og likestillingsministeren kom inn på i sin åpningstale. Hun pekte på at det er satt i gang et prosjekt med en egen soningsenhet for mindreårige og eget fengselspersonale som har spesielt ansvar for de mindreårige innsatte.