– Lærerstudenter bør ta faget «Norsk som andrespråk»

– Lærerutdanningen kan bli bedre ved at studentene tar faget «Norsk som 2. språk». På den måten vet de hvordan det er å lære seg norsk når man har et annet morsmål, er rådet fra en afghansk-født lærerstudent til statsminister Erna Solberg.

Publisert

Hashem Jafari (31) kom til Norge som 20-åring; da kunne han verken lese eller skrive. Nå går han på lektorutdanningen og skal bli norsklærer. 

– Hvis jeg skal gi deg et råd om hvordan du kan gjøre lærerutdanningen bedre, så er det at lærere bør ta faget; Norsk som 2. språk, sånn at de vet hvordan det er å lære seg norsk når man har et annet morsmål, var rådet fra Jafari til Solberg.

Uttalelsen kom i dag da Kunnskapsdepartementet inviterte ulike personer for å høre hva som må til for at flere skal lykkes i arbeidslivet. Jafari var en av dem som fortalte statsminister Erna Solberg hva han hadde gjort for å komme så langt som han har gjort.

 

Betalt norskkurs selv

Etter at Hashem Jafari omsider fikk opphold i Norge begynte han på voksenopplæringen og gjennomførte - i løpet av fire år - både grunnskole og videregående opplæring.

– Jeg begynt å lese billedbøker for barn mens jeg bodde på asylmottak i Mosjøen, og kunne snakke nok norsk til å klare seg i jobben, forteller Jafari.

Med ødelagt rygg startet han på et norskkurs som gikk over 200 timer, som ble betalt av egne sparepenger. Jafari sto også i spissen for afghanerne som sultestreiket og etablerte teltleir først bak Domkirken og siden utenfor Stortinget, i 2007.

 

Papirløs

Etter å ha levd som papirløs flyktning, siden han var 14 år, i konstant frykt for å bli sendt tilbake til Afghanistan, fikk han lovlig opphold i Norge i 2009.

Erna Solberg lyttet interessert til den unge mannen som er godt i gang med å bli lærer.

– Jeg hadde veldig flinke lærere på voksenopplæringen, det var til uvurderlig hjelp for at jeg klarte opplæringen. Vi fikk mye informasjon om yrkesopplæring, jeg skulle ha ønsket at veilederen også hadde informert bedre om studiespesialisering og hvilke muligheter det gir.

 

Ikke samme form

I sitt innledende innlegg snakket statsministeren mye om at det må finnes en individtilpasset utdanning.

– Et utdanningssystem må ikke være for A4. Alle passer ikke inn i samme mal. I dag er det sånn at når du har brukt opp retten til videregående opplæring, må du vente til du er 25 år før du kan begynne på voksenopplæring. Det kan skje at ikke alle kan eller vil ta videregående i løpet av de første fem årene etter ungdomsskolen, men det kan ikke bli sånn at en må vente hvis lysten kommer når du er under 25 år. Å vente er ingen god løsning, sa Erna Solberg.

Konferansen som ble holdt i Oslo i dag var regi av Kunnskapsdepartementet, flere departementet var også representert. Regjeringen ønsket innspill til en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Flere fortalte om hvordan de i voksen alder hadde fått hjelp til å tilegne seg kunnskap, både ved at opplæringen har foregått på arbeidsplassen og at de har hatt egen veileder på arbeidsplassen.

– Det å sette seg på skolebenken er ikke alltid det rette for dem som har opplevd skolen som et nederlag, vi må sikre at flere av de 400.000 personene som sliter med å lese, skrive og regne får hjelp slik at de ikke faller ut av arbeidslivet, eller får hjelp til å komme seg inn i arbeidslivet, sa Solberg.