Høyre trenerer arbeidet med tillitsreformen

Jan Tore Sanner øser i en kommentar i Utdanningsnytt sin indignasjon utover det at regjeringen ikke er tydelig på innholdet i vedtatte tillitsreform. Egentlig er han vel glad for at de ikke har gjort det, for Høyre har vel neppe stilt seg på offentlig ansattes side noen gang når vi har prøvd å albue oss større rom for å slippe til vår faglige dømmekraft. Høyre stilte seg for eksempel ikke bak representantforslaget om tillitsreform i skolen, da det ble levert i 2018. Det ble et felles fremstøt fra Ap, SV og Sp der ingen fra høyresiden viste synderlig interesse. Vedtaket ble derfor i første omgang ikke vedtatt. Som følger:

Stortinget har behandlet et representantforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om en tillitsreform i skolen. Forslaget ble ikke vedtatt, men Stortinget har vedtatt å be regjeringen om å undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer, og melde tilbake til Stortinget om dette.

 Videre har Stortinget vedtatt å be regjeringen sørge for at arbeidet med fagfornyelsen og revidering av opplæringsloven ivaretar lærernes profesjonelle handlingsrom. Stortinget har også vedtatt å be regjeringen fortsette å redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon, og å nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, som skal gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen.

Vi endte likevel opp med en tillitsreform på tvers av departementene, som er ment å utfordre den «top-down»-styringen som vi har og har hatt i mange år, i hele offentlige sektor. Både den som for skolen og den generelle endte opp med å bli formulert i Hurdals-plattformen. For utdanningssektoren sin del er det likevel vedtaket fra 2018 som er definerende for innholdet i tillitsreformen. Realisering av fagfornyelsen er i full gang, og vi har fått en ny opplæringslov. 

Den har blitt forbedret på mange måter, men om opplæringsloven kan tas til inntekt for en tillitsreform, er jeg faktisk usikker på. Det som er mest relevant for tillitsreform i skolen er jo revisjonen av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, og der har høyresiden i mange år kommet med «gode» ideer om hva som skal inn i systemet, men ikke hatt noen forslag til hva som kan fjernes. Høyresiden har over tid gitt lærerne mindre og mindre og mindre tillit, og for hvert nytt styreskifte i Unge Høyre, får vi repetert maset om anonyme prøver. Det Sanner sier, er at han egentlig er fornærmet fordi han ser det slik at sittende regjering driver høyrepolitikk. Og det går selvfølgelig ikke an.

Om vi får realisert en tillitsreform eller ikke, vil vise seg når nasjonalt kvalitetsvurderingssystem er endret og vi har en skolehverdag der måling og dokumentasjon irrelevant for elevens læring er redusert betraktelig. Jeg går da ut fra at Sanner og resten av Høyre helt frem til ferdig vedtak er med på alle gode forslag som gir øket tillit til oss som kan yrket vårt. De vil nok trenere dette arbeidet også, akkurat som de sto for den systematiske knirken i stortingsmaskineriet da tillitsreform i skolen ble forsøkt vedtatt i 2018. For så å klage etterpå på alt regjeringen ikke får til.

Langer ut mot tillitsreformen: – Med all respekt å melde, dette er bare tull

DEBATT Ungdomsskolen

Derfor trenger vi endringer i ungdomsskolen