Da reformasjonen kom til Norge

Denne boka gir en grundig innføring i overgangen fra katolsk til luthersk lære i Danmark-Norge.

Boka «Da reformasjonen kom til Norge» av Steinar Imsen skal ifølge baksidetekstens første setning belyse to sider ved overgangen fra katolisisme til lutheranisme på 1500-tallet. Den skal for det første beskrive hvordan den norske kirken måtte vike plassen for den danske kongemakten. Dernest skal boka påpeke hvilke konsekvenser dette fikk for Norge.

Forlaget har sine ord i behold med hensyn til det første av disse to momentene. Imsen gir en omfattende og innsiktsfull innføring i de faktiske hendelsene i Danmark- Norge i 1530-årene. Religiøse og sekulære sider ved den nye kirkeordningen knyttes naturlig til hverandre, og leseren får forståelse for hvorfor gjennomføringen av den nye kirkeordningen artet seg forskjellig i Danmark og Norge, selv om det nye religionsvesenet var felles for de to rikene.

I begge riker var reformasjonen en konsekvens av Christian 3.s maktovertakelse og et kongelig diktat ved bruk av militærmakt. Kongen var i begge riker likevel opptatt av å gi det hele et skinn av legalitet, i Danmark ved riksdagen i København høsten 1536 og i Norge ved herredagene i Oslo og Bergen tre år senere. De omfattende bondeaksjonene i andre del av århundret og på 1600-tallet dreide seg om andre forhold enn religiøse og kirkelige forhold, understreker Imsen.

Det andre løftet som gis i baksidetekstens første setning, at følgene av reformasjonen for Norges del skal belyses, oppfylles i noe mindre grad. Imsen påpeker at det i flere tiår etter reformasjonen forekom åpen kollektiv motstand mot nyordningen, men han går bare i liten grad inn på hvordan denne artet seg. Forfatteren gir noen eksempler på motvilje mot kongens maktovertakelse og de nye, lutherske prestene, men dette kunne ha vært utdypet og systematisert.

Maktforskyvningen i favør kongemakten blir dessuten i liten grad drøftet. Hva betydde det for maktbalansen i samfunnet at kirkegodset ble overført til staten, og at kongens andel av jorda med det økte fra omkring 1/6 til 1/2? Konsekvensene av reformasjonen for norsk egenart og kultur, som for eksempel at dansk erstatter latin som kirkens språk, blir heller ikke belyst.

God oversikt

Når et historisk tema skal presenteres for en bred lesergruppe, bør allmenne sider ved samfunnet inkluderes. Det er tilfellet her. Ulike sider ved det dansk-norske monarkiet, både innenfor og utenfor kirken, trekkes inn på en naturlig måte. Leseren møter blant annet sentrale kirkelige begreper som degn, kanniker og superintendenter, og forfatteren forklarer klart og godt om latinskolen, jesuittforbudet og sensurbestemmelser.

Imsen viser dessuten at han god oversikt over tidligere forskning, både nasjonalt og internasjonalt. På en fruktbar og uanstrengt måte hviler han på det som er skrevet tidligere, eksempelvis av de norske historikerne Edvard Bull og Sverre Steen og av kirkehistorikerne Oluf Kolsrud og Helge Fæhn.

500-årsjubileum for Luther

Neste høst er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på døren til slottskirken i Wittenberg og med det innledet det som i ettertid er kjent som reformasjonen. Selv om overgangen fra katolsk til luthersk lære fant sted i Norge først noen tiår senere, vil vi helt sikkert også her i landet ta del i Luther-jubileet i 2017.

Steinar Imsen er historiker og professor emeritus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har skrevet en rekke bøker om norsk og internasjonal middelalderhistorie, og det er nok ikke få tidligere historiestudenter som har innføringsboka hans i europeisk middelalderhistorie stående i bokhylla. Denne boka er et nyttig supplement til tidligere utgivelser om norsk middelalderhistorie. Med et klart og godt språk gir den en god innføring i hvordan reformasjonen ble innført og gjennomført i Danmark-Norge.