Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø.
Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø.

KS går utover sitt mandat og mangler demokratisk legitimitet

Debatt: KS har gått utenfor sitt eget vedtatte mandat og opererer i en sfære hvor eierne i realiteten har liten kontroll.

Publisert Sist oppdatert

Utdanningsforbundet har varslet at de kommer til å starte en streik om kort tid. Forbundets krav på vegne av sine medlemmer har vært reallønnsvekst til alle gjennom et sentralt prosentvis generelt tillegg og at mindrelønnsutviklingen for lærere i skolen må stoppes. Dette har KS avvist med begrunnelse i at kommunene har gitt dem et mandat som tilsier at det er viktigere å løse trykket innen helse og omsorg. (Forhandlingsleder Tor Arne Gangstø i NRK.)

Dette stemmer. Selv om vår påstand er at 99 prosent av norske lokalpolitikere ikke vil kunne svare på et spørsmål om når og i hvilken prosess de har stilt seg bak dette mandatet. Påstanden om et tungt lokalpolitisk forankret mandat gjentas av Gangstø i podkasten til Kommunal Rapport og KS’ styreleder i en av våre lokalaviser.

Det som verken Gangstø eller Helgesen vil kunne forankre, er relativiseringen av læreryrket som vi tidligere har rettet skarp kritikk mot og deretter utdypet.

Vi viser til sitater fra KS i møte med lærermangelkrisen, tungt dokumentert av SSB, som de følgende:

  • «Det tallene til SSB viser, er andelen lærere som ikke har tradisjonell norsk lærerutdanning.»
  • «Mange har høyere utdanning uten pedagogikk. En god del har påbegynt lærerutdanning.»
  • «Det er mer enn én vei til å bli en god lærer. Lærere med variert utdanningsbakgrunn er en styrke for skolen. Det vil mange kjenne igjen fra sin egen og sine barns skolegang.»

Slike uttalelser fratar både lærerutdanningen og lærerprofesjonen faglig autoritet.

Opplæringsloven er tydelig på hva som er kravet til å jobbe som lærer i skolen: «Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse.»

Les også: Utdanningsforbundet vil fjerne fem ord i opplæringsloven

Halmstrået som Gangstø og Helgesen trolig klamrer seg til, er det som følger videre i lovteksten:

«Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår.»

Det er imidlertidig ikke meningen at denne teksten skal brukes aktivt som en mulighet til å omgå lovens egentlige intensjon. KS’ framgangsmåte kan sammenlignes med at et personlig kredittkort ikke brukes som en unntaksmulighet ved særlige behov, men som hovedregel hver gang du ikke gidder å forholde deg til at du har brukt for mye penger.

Det går sjelden bra. Og det går ikke bra i norsk skole heller. Vi er midt i en lærerkrise, samme hvor mye KS prøver å påstå noe annet. Det er alvorlig for barna våre som bør gis den best mulige utdanning og dannelse for å bygge morgendagens samfunn.

Vi vil utfordre KS på å fortelle oss i hvilken politisk prosess norske kommuner har gitt organisasjonen godkjenning til å drive en forhandling basert på en relativisering av læreryrket. Vi har gått gjennom alle saksdokumenter fra denne perioden, men klarer ikke finne noe.

Dersom vi har rett, så er det for oss liten tvil om at KS har gått utenfor sitt eget vedtatte mandat og opererer i en sfære hvor eierne i realiteten har liten kontroll.

Det sier samtidig noe om at KS har mye lavere demokratisk legitimitet enn en så viktig organisasjon bør ha. Alle norske lokalpolitikere bør kunne svare på når og hvordan de har avgitt slike styringssignaler uten problemer.

Dette er et problem som Stortinget bør tenke godt og nøye over når de bestemmer framtidas organisering av kommunal sektor.

I samme tankerekke bør det ligge en vurdering av om det er på tide å fjerne unntaksbestemmelsen i opplæringsloven som ikke lenger benyttes etter intensjonen.

Powered by Labrador CMS