Barn med ADHD sier de klarer seg godt i samfunnet, men at de sliter på skolen. Foto: Henry Gretzinger
Barn med ADHD sier de klarer seg godt i samfunnet, men at de sliter på skolen. Foto: Henry Gretzinger

ADHD-ungdom klarer livet utenfor skolen godt

Men altså ikke livet i skolen, som de unge mener mangler forståelse for sykdommen.

12 unge i alderen 15 til 17 år sier i en dybdeintervjuundersøkelse publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid at de stort sett lever godt med sin diagnose når de er sammen med venner, kjærester og familie.

Denne artikkelen var først publisert i Bedre skole nr. 3/2016

 

Hensikten med studien er å beskrive hvordan ungdom med ADHD tenker og hvordan de har det i hverdagslivet og på skolen, ifølge forskning.no. Studien er utført av forskerne Rikard Olof Eriksson ved Høgskolen i Østfold og Maria Carlsson ved Göteborgs universitet.

 

Forskningslitteraturen

– Forskningen på ADHD er dominert av den kliniske medisinske forskningen på legemidler, hva som hjelper og ikke hjelper. Sosiologiske og etnografiske studier av dem som får diagnosen er nesten helt fraværende i forskningslitteraturen, sier Eriksson til forskning.no.

Tre firedeler av de unge i undersøkelsen, som alle er norske, ble diagnostisert med ADHD i 14- til 16-årsalderen. Alle var medisinert. Ingen av dem hadde en kontaktperson innen barne- og ungdomspsykiatrien. De fleste finner medisinering nyttig i forhold til skolearbeidet.

 

Skeptisk til ADHD-diagnosen

Et hovedresultat i studien er at de unge mener de får liten hjelp fra skolen. Både de og foreldrene har bedt om hjelp, men ofte uten å få det. Noen unge opplever at skolen stiller seg skeptisk til ADHD-diagnosen. Dette gjør dem selv negative til skolen.

ADHD-ungdom føler gjerne at de har to personligheter. Medisinering hjelper dem til å fungere på skolen og i det praktiske livet, men uten medisinering opplever de seg selv som morsommere og mer kreative.

Spesialpedagog Lisbeth Iglum Rønhovde har skrevet fagboken «Kan de ikke bare ta seg sammen?» om ADHD og Tourettes syndrom. Hun mener for sin del at Erikssons og Carlssons studie er for spinkel. Hun sier til forskning.no at ADHD-ungdom i det store og hele blir godt ivaretatt i norsk skole.