Det er økt skolepress og stress, særlig blant jenter. Du må gjøre det bra på skolen, se bra ut og ha en fin kropp, være en god venn og være sunn. Det handler også om anerkjennelse på sosiale medier. Foto: Gail Rau, Free images
Det er økt skolepress og stress, særlig blant jenter. Du må gjøre det bra på skolen, se bra ut og ha en fin kropp, være en god venn og være sunn. Det handler også om anerkjennelse på sosiale medier. Foto: Gail Rau, Free images

Skolepress og stress øker, særlig blant jenter

– Dagens unge forventer å lykkes på flere områder samtidig. Noen er så opptatt av skoleprestasjoner, utseende og kropp at de blir syke, flest av dem er jenter, sier forsker Anders Bakken ved Oslo Met.

Publisert

Du må gjøre det bra på skolen, se bra ut og ha en fin kropp, være en god venn og være sunn. Det handler også om anerkjennelse på sosiale medier.

– Det er fint med en ungdomsgenerasjon som vil noe, men på den annen siden kan presset bli så stort at det blir vanskelig å håndtere, sa forsker Anders Bakken ved Oslo Met da han innledet på Utdanningsforbundets seminar om skolepress og stress under Arendalsuka.

Bakken viste til at merkelappen «generasjon prestasjon» brukes på dagens unge. Det er snakk om den flinke, aktive og veltilpassede ungdomsgenerasjonen som vokser opp nå.

 

Stor variasjon i opplevelsen av stress

I Ungdata 2018 har vi spurt 150.000 ungdommer om hvor mye press de opplever i hverdagen og på hvilke områder. Svaret er at det er stor variasjon, men der ungdommene opplever størst press, er knyttet til å gjøre det godt på skolen.

– Blant jenter opplever en tredjedel skolestress svært ofte. En tredjedel opplever det ofte, og en tredjedel opplever det av og til. Blant guttene opplever en tredjedel stress ofte eller svært ofte.

Stressnivået øker fra 8. til 10. trinn. Så går det litt ned for deretter å øke igjen på videregående. Det ser ut til at stressnivået øker mye når det nærmer seg noe avsluttende, forklarte Bakken.

 

Norske tiendeklassinger mer stresset enn i andre land

Bakken har også sammenlignet stressnivået blant norske ungdommer med ungdom i andre land. Han viste til den internasjonale undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever» (Hevas) gjennomført av Verdens helseorganisasjon. Undersøkelsen har data fra 1993 til 2014.

– Undersøkelsen viser at blant elever på 6. trinn ligger stressnivået i Norge under gjennomsnittet for andre land. Men når vi kommer til 8. trinn, nærmer vi oss gjennomsnittet for andre land. Ser vi på 10 trinn, har det bikket over gjennomsnittet for andre land, sa Bakken.

Økningen i stressnivå fra 8. til 10. trinn ser dermed ut til å være sterkere i Norge enn i andre land.

– Om dette handler om at vi i Norge har karakterer fra 8. trinn, vet vi ikke, sa Bakken.

 

Tydelig økning i skolestress blant jenter

I en rapport som Kunnskapssenteret for utdanning utga i fjor, står det at omfanget av skolestress har vært ganske stabilt de siste 20 årene. Bakken er av en annen oppfatning:

– På Oslo Met har vi gjennomgått alle undersøkelser fra 1993 til 2014. Da ser vi at skolestresset øker, særlig blant jenter. Vi ser samme trend for gutter, men mindre påfallende.

– Jenter som i stor grad rapporterer om stress lå på 30 prosent i 1993. I 2014 er tallet steget til 60 prosent. Det er en markant økning. Økningen er størst etter 1997, men også etter 2006.

– Hvordan skal vi tolke resultatene? Stressbegrepet er problematisk fordi opplevelsen av stress er personlig. Det som oppleves som stress for noen, er ikke stress for andre. Det er også store forskjeller på måten man takler stress på. Stress kan komme innenfra, men det kan også oppleves som press fra lærere, trenere, foreldre og andre.

 

Både positivt og negativt stress

– Stress kan være positivt når det får oss til å prestere. Negativt stress derimot, det er langt mer problematisk. Det oppstår gjerne når det er en ubalanse mellom krav og forventninger og de ressursene man har til å innfri.

De som rapportere om et vedvarende negativt stress er de som rapporterer om psykiske helseplager. Det ser vi på Ungdata-undersøkelsen fra 2018.

De undersøkelsene som er gjort, sier ikke noe om forskjellene på positivt og negativt stress. Det gjør at vi må være litt forsiktige når vi tolker resultatene, sa Bakken.

Når vi har snakket med ungdommer, så forteller de om stress knyttet til innleveringer, prøver, eksamen og presentasjoner. De forteller om tid som ikke strekker til og om tid de kunne brukt til andre ting. De snakker også om stress knyttet til egen framtid, om skolevalg og framtidige jobbmuligheter. For noen framsto det å ha en god karrière som viktig allerede på ungdomstrinnet.

 

Ungdommen mener skolevalg avgjør framtiden

Flere ga uttrykk for at deres framtid ble bestemt her og nå. Det handler om å komme inn på den riktige skolen og oppnå det utdanningsvalget de ønsker. Dette var avgjørende for livet de ønsker seg.

– De beskriver det som at «alt er ødelagt» hvis de ikke kommer inn på den skolen de vil inn på. Elever på 10. trinn svarer at hvis de får 3 på en prøve kan det innvirke på sluttkarakteren og da er alt ødelagt. Likevel hadde ungdommene problemer med å konkretisere konsekvensen av å ikke få gode nok karakterer, forklarte Bakken.

– Jeg har ingen gode løsninger, men engasjerende undervisning er viktig, gode relasjoner til lærerne, gode relasjoner mellom elever og en jevn arbeidsbelastning.