Vi bygger karakter, står det øverst på dette vinduet. Det er akkurat hva kroppsøvingsfaget dreier seg om, skriver Hege Danielsen.
Vi bygger karakter, står det øverst på dette vinduet. Det er akkurat hva kroppsøvingsfaget dreier seg om, skriver Hege Danielsen.

«Det kroppsøving egentlig er»

Debatt: Kroppsøvingstimene er ikke – og skal ikke være – en forlengelse av konkurranseidretten.

Publisert

Jeg har et viktig budskap. Jeg har alltid vært ekstremt stolt av yrket mitt, engasjert i fagfeltet og opptatt av å øke fagets status. Fra jeg fikk min første klasse i 2012, har jeg møtt mange elever (og voksne) som har et snevert syn på faget. Ofte gjelder dette elever som driver med organisert idrett på fritiden og som forventer at kroppsøving er en forlengelse av dette. Noen ser også på faget som mindre viktig og et slags «fritimefag».

Det er kanskje ikke så rart, siden dette dessverre er oppfatningen blant mange lærer og på mange skoler – og på mange måter blitt en tradisjon. Når jeg tenker tilbake, var det jo på mange måter også min egen oppfatning av faget som barn/ungdom. Dette må endres!

«Vi bygger karakter». Jeg gikk forbi en skole med dette vinduet i dag og måtte bare ta et bilde. Dette er et av hovedmålene for hele utdanningssystemet, men er også mye av hva kroppsøving også egentlig dreier seg. Det dreier seg ikke om «et friminutt fra teoretiske fag», om å løpe fortest, hoppe høyest, ta flest pushups, være best i ballspill eller annen idrett. Det dreier seg om å oppleve variasjon og mestring, bli inspirert til livslang bevegelsesglede, lære om kropp og helse, utvikle seg og sin identitet, pushe grenser, samarbeide med andre, respektere regler, reflektere over læringsprosesser osv. Dette er det kroppsøving virkelig er.

Når det gjelder sammenhengen mellom kroppsøving og organisert idrett, er det flere grunner til at mange barn ikke ønsker å være med i organisert idrett – og da kan ikke kroppsøvingsfaget være en forlengelse av dette. Det betyr heller ikke at man ikke skal inkludere ballspill og ballaktiviteter, som gir mye god læring, men det skal brukes med omhu, på en annen måte og ikke med det konkurransefokuset vi ellers kjenner fra idretten.

Det skrives artikler i media om dette temaet i ny og ne, men jeg håper dette kan få mer oppmerksomhet. At foreldre snakker med barna sine om dette – at budskapet spres videre og videre. Og videre. Fagfornyelsen er heldigvis «spot on» når det gjelder dette temaet, noe som forhåpentligvis er et langt steg i riktig retning. Jeg har vært med i en podkast på www.krø.no om dette temaet (krø.no er et nettsted for elever og lærere i kroppsøving). Jeg oppfordrer til å lytte og dele.

Jeg elsker organisert idrett, men det er et utrolig viktig skille mellom det og kroppsøving.

PS: For ordens skyld – jeg elsker organisert idrett, men det er et utrolig viktig skille mellom det og kroppsøving.