Fjorårets tariffoppgjør både i kommunesektoren og i de private barnehagene innebar en endring som vi nå begynner å se de praktiske følgene av. Når de som ble ansatt etter 1. mai skal få beregna ansienniteten sin, skal også all arbeidserfaring fra privat sektor legges til grunn. Tidligere ble arbeid i privat sektor tatt med bare hvis det var relevant for jobben som lærer eller barnehagelærer.

 For et ikke ubetydelig antall lærere og barnehagelærere har dette mye å si lønnsmessig. I et tenkt eksempel med to lektorer med tilleggsutdanning, og begge har fem års tidligere arbeidserfaring fra butikk, vil den som ble ansatt etter 1. mai i fjor nå det øverste ansiennitetstrinnet fem år før kollegaen sin. I løpet av disse fem årene vil den heldige av de to tjene 380.000 kroner mer enn kollegaen som kanskje ble ansatt ved skolen måneden før. At slikt vil føre til opplevelsen av urettferdighet og kanskje også gnisninger, er ikke til å undres over.

Jobb-bytte blir løsningen

Den siste tida er det blitt kjent at lærere skifter jobb for å få ansienniteten vurdert på nytt. Lærer Christian Arntzen i Bærum forteller at han gikk opp 70.000 kroner i årslønn ved å bytte jobb til en skole i Oslo. Ledelsen ved skolen han var ansatt ved, sa først at det ikke var aktuelt å gjøre en ny vurdering, noe som også er i samsvar med teksten i den sentrale tariffavtalen. Og da de etter hvert skifta mening, hadde Arntzen allerede takka ja til jobben i Oslo. 

Det er svært uheldig at lærere sier opp stillingen ved skoler der de egentlig trives for å få den ansienniteten de har krav på etter de nye reglene. Å bytte jobb er ofte berikende i seg selv, men det har sine kostnader både for skolen, elevene og også for læreren dersom dette er hovedgrunnen til å skifte arbeidssted.

Men når forskjellen kan utgjøre flere hundre tusen kroner, er det fullt forståelig at de gjør dette, ikke minst i en tid da flere husholdninger enn på mange tiår «slit med regninga og renta».

Betaler seg ut av urettferdigheten

Men nå har tre av de store private barnehagekjedene, Læringsverkstedet, FUS og Kanvas, gjort det klart at de vil gi muligheten til alle ansatte som har grunn til å få en ny vurdering, uavhengig av hvor lenge de har vært ansatt. – Vi skjønte at endringen ville føre til en forskjellsbehandling av ansatte som vi ikke ville vedkjenne oss, var begrunnelsen Kanvas-leder Robert Ullmann ga til Utdanningsnytt 27. september.

Han opplyste samtidig at 45 personer som var ansatt før endringen trådte i kraft, har fått oppjustert ansienniteten sin. Og selv om kostnaden var i millionklassen, var det verdt det.

Fitjar kommune i Vestland har gjort det samme, både for å sikre lik behandling av ansatte og for å forebygge at lærere tar jobb i nabokommunene i stedet. 

En investering i stabilitet og godt arbeidsmiljø

Det har ikke latt seg gjøre å få oversikt over hvor mange lærere og barnehagelærere dette gjelder, og hvor mye det vil koste å la alle de som kommer uheldig ut få sjansen til å få ansienniteten sin vurdert på nytt. Men det kan likevel være klokt om ledelsen i flere kommuner, fylker og private barnehager følger eksemplene overfor og gir en tilsvarende mulighet til dem som har vært i samme jobb siden før mai i fjor.

I denne saken har ledelsen i nevnte barnehagekjedene og Fitjar kommune vist klokskap. De har sett hvilke floker som de ville fått i fanget dersom de hadde stått hardt på at datoen for ansettelse skulle avgjøre hvem som kunne få en ny vurdering og hvem som bare måtte godta at her hadde de skikkelig uflaks. Da var det verdt å ta den ekstra kostnaden.

Om flere arbeidsgivere gjør som disse, vil det være en god investering, både i godt arbeidsmiljø og å forhindre at ansatte sier opp og bytter jobb som følge av en stivbeint håndtering av avtaleverket.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.