Vurderer kameraovervåking på skoler i Trondheim
Flere skoler i Trondheim sliter med alvorlig hærverk. Nå skal bystyret vurdere om kameraovervåking kan få bukt med problemet.
Rådmannen i Trondheim har over de siste årene igangsatt flere tiltak for å hindre hærverk på offentlige bygninger.
– Til tross for dette har det vært en eskalering av hendelser med innbrudd, skadeverk og vandalisme mot kommunens skolebygninger. Erfaringene tilsier at trusselbildet forverres, noe som bekreftes gjennom samarbeid med politiet og dialog med andre kommuner, står det i saksframlegget til bystyret i Trondheim.
Der kommer det også frem at 600 elever fra Strindheim og Blussuvold skole ble plassert på Brøset interimskole, på grunn av omfattende hærverk ved disse skolene, fra februar til juni i år.
Flere tiltak er allerede iverksatt, som innbruddsalarmer, utebelysning og fasader som ikke innbyr til tagging. Men nå kan det bli aktuelt med kameraovervåking på to til fire Trondheim-skoler som et forsøk på å løse problemet.
Viser til gode erfaringer
– Vi har en god oversikt i dag over mengden hærverk, og kostnadene av dette. Det er betydelige beløp. Hvis dette går igjennom, og det fører til at kostnadene går ned, så er det interessant.
Det sier Even Ytterhus, som er koordinator for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i Trondheim kommune.
I følge Ytterhus, er erfaringene fra steder der dette har blitt forsøkt før gode, men legger ikke skjul på at slik bruk av kamera er omdiskutert.
– Dette må gjøres i samarbeid med foresatte, skolen og ikke minst elevene. Vi ønsker å prøve alle virkemidler før vi eventuelt tar i bruk kamera, sier han.
– Kan være helt legitimt
Kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet, Anders Ballangrud, forteller at kameraovervåking i skolen først og fremst blir problematisk dersom kameraene fanger opp mer enn nødvendig, eller brukes til andre formål enn det som er fastsattt.
– Vi mener det kan være greit, men at det bør begrenses til etter skoletid, og begrenses til fasader. Ikke lekeområder og lignende der barn er etter skoletid. Skolen må fastsette et formål, og opptakene kan ikke brukes med noe som er uforenlig med det.
Det er skolenes ansvar å følge regelverket, sier Ballangrud.
– Skolene må vurdere om dette er et egnet middel, og om det kan løses på andre områder. Det bør være en interesseovervekt, men kamerabruken kan være helt legitim.
Mobbeombud i Trondheim, Gitte Frank Sehm, har imidlertid tidligere uttrykt sin skepsis mot tiltaket. I et debattinnlegg på utdanningsnytt.no fra april i år ber hun politikerne gjøre en grundig vurdering av hva som er til barnas beste når saken behandles.
– Tiltaket som skal vurderes er «innføring av kameraovervåking ved barne- og ungdomsskolene etter skoletid», men hvilket problem tiltaket skal løse, framkommer ikke, skriver Sehm.
– Om dette hadde vært en skolemiljøsak, og kommunen skulle fulgt opplæringsloven, måtte dere i beskrivelsene av tiltak klargjort hvilket problem tiltaket skulle ha løst.
Evalueres etter ett år
Flere norske kommuner har innført kameraovervåking ved skoler, blant annet Oslo, Fredikstad, Stavanger og Sandnes.
I en rapport utarbeidet av Rogaland revisjon står det at "alle involverte gir uttrykk for at kameraovervåking har effekt på hærverk og annen kriminalitet". Men kommunen har imidlertid verken tallmateriale eller rapportering som kan dokumentere sammenhengen.
Trondheims rådmann foreslår at pilotprosjektet der skal evalueres etter ett år, og at det legges frem en ny sak om erfaringer og videre anbefalinger.
