Disse 50 kommunene har mest spesialundervisning

Mer enn hver sjuende elev får spesialundervisning i flere av kommunene. Klikk deg inn på kartet og sjekk din kommune. 

Publisert

Over 17.000 av elevene i grunnskolen holder til i de 50 kommunene med mest spesialundervisning. Mer enn 2400 av dem får spesialundervisning. Det tilsvarer et snitt på 14 prosent av elevene. Landssnittet er åtte prosent. Det viser tall hentet ut fra kommunenes rapporteringssystem Kostra.

Spesialundervisning

Paragraf 5.1 i opplæringsloven lyder: «Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.»

Spesialundervisning innebærer alt fra noen få timer ekstra hjelp i året til et fulltids tilbud.

Rundt 60 prosent av elevene med spesialundervisning får under 190 timer i året.

På landsbasis er det en jevn nedgang i bruken av spesialundervisning etter toppåret 2011. Da fikk 8,6 prosent av elevene spesialundervisning, noe som tilsvarte rundt 53.000 elever. I dag er antallet redusert til rundt 49.700 elever.

Sjekk din kommune

På kartet kan du klikke på din kommune og se hvor stor andel av elevene som får spesialundervisning. Er kommunen farget rød eller lilla, betyr det at den gir mer spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. (Kilde: Kostra)

Prosentandel elever med spesialundervisning i kommunene (2014/15):

Du kan også sjekke din kommune i dette regnearket

– Politikerne kan vedta lave tall

Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, hevder at flere og flere kommuner nå setter en grense overfor PP-tjenesten for hvor stor andel av elevene som kan få spesialundervisning. Dermed kan kommunene smykke seg med at andelen elever på slike tiltak går ned, noe som blir regnet som positivt.

– Men det tallet sier ikke noe om kvaliteten på opplæringen, verken i den ordinære opplæringen eller for spesialundervisningen, sier Haug.

Han forteller at det i flere tiår har vært en strid om spesialundervisning er en løsning eller et problem.

– De siste tjue årene har inkludering vært ideologien, og da er svaret at spesialundervisning er et problem. Dilemmaet er at det er veldig lett å få ned prosentandelen elever som får spesialundervisning. Det er bare for politikerne å gjøre et vedtak om at færre skal få. Tankekorset er hva slags tilbud disse elevene får istedenfor spesialundervisning, sier Haug.

– En av fem trenger ekstra oppfølging

Han frykter at mange av dem ikke får et tilfredsstillende tilbud, og at de kun ender opp med å bli plassert inn i ordinær undervisning uten ekstra oppfølging. Gjennom en inkluderende skole har målet vært at man i større grad skal kunne møte behovene til den enkelte elev i den ordinære undervisningen, og at ekstra tiltak skal settes inn i klasserommet uten at elevene skal tas ut i egen spesialundervisning.

– Det er et enormt arbeid som krever mye fra alle aktørene i systemet. Dette er et politisk ansvar og lederansvar på skolene, men tendensen har vært at det er lærerne i klasserommet som sitter igjen med mesteparten av ansvaret, sier Haug.

Ifølge Haug tyder forskningen på at en femtedel av elevene i skolen strever i så stor grad at de trenger ekstra oppfølging.

– I det perspektivet kan en si at behovet for spesialundervisning er mye større enn den andelen som får dette i dag, sier Haug.

Bratt vekst

I perioden 2006 til 2011 var det en kraftig økning i spesialundervisning. Til tross for nedgangen de siste tre årene, det fortsatt langt over nivået før 2006, da under seks prosent av elevene fikk slik undervisning.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Utviklingen i spesialundervisning i Norge 2005-2014:

 

17,5 prosent med spesialundervisning

Kostra-tallene viser at det er store kommunale forskjeller i hvor stor andel av elevene som får spesialundervisning. I kommunene på bunnen av listen får under 4 prosent av elevene får spesialundervisning. På topp ligger kommuner hvor over 15 prosent får det samme.

Mens 5,5 prosent av elevene i Vadsø kommune får spesialundervisning, er andelen hele 17,5 prosent i nabokommunen Båtsfjord.  Leder for PP-tjenesten i Båtsfjord kommune, Laila Austad, sier det er flere årsaker til at de gir spesialundervisning til en så høy andel av de rundt 270 elevene i kommunen.

– En av årsakene er at kommunen, til tross for stram økonomi, ikke kniper på rettigheten barna har til spesialundervisning. En annen årsak er at vi har usedvanlig mange barn med store sammensatte behov i kommunen, sier Austad.

Hun forteller at kommunen har svært få klagesaker innenfor spesialundervisningsområdet.

– Vi skulle gjerne hatt enda mer fokus på tilpasset opplæring kontra spesialundervisning. Det er noe vi kunne tenke oss å ha et større prosjekt på, men det krever at antall lærere er på plass. Per i dag er det dessverre lærermangel i Båtsfjord, noe som gjør et slikt prosjekt vanskeligere å få til, sier Austad.

Stiller krav til skolene

I Vadsø kommune får kun 5,5 prosent av de rundt 800 elevene spesialundervisning, ifølge de nyeste tallene fra Kostra.

– Kommunen har en grundig mal for hvordan gangen i arbeidet med spesialundervisning skal være. Før saker henvises til PPT, kreves det også at skolene har iverksatt en del tiltak selv, og det antas at det har hjulpet. Skolene skal ha en bevisst tanke bak hva man ønsker hjelp til fra PPT, for eksempel utredning av språkvansker, sier leder for PP-tjenesten i Vadsø kommune, Margunn Blix.

Skolene i Vadsø har mulighet til å få inn PPT på skolen en hel dag hver måned for hjelp og veiledning.

– Det er også mye spesialpedagogisk kompetanse ute på skolene. Det innebærer at de kan gjøre veldig mye selv, sier Blix.

Vadsø kommune har i tilstandsrapporten for skolene et uttalt ønske om å få ned antall elever med spesialundervisning og ha mer fokus på tilpasset opplæring.

– Men det vil alltid være elever som trenger spesialundervisning. I saker vi utreder, tenker vi aldri på hvor stor prosentandel som bør ha spesialundervisning. Vi ser på det faktiske behovet og tar avgjørelser ut fra det, sier Blix.

Problempøl

Professor Peder Haug mener spesialundervisningsfeltet sitter fast i en pøl av problemer.

– Forskningen viser at effekten av spesialundervisning er veldig varierende. For en del elever virker det relativt godt, mens for andre virker det dårlig, sier Haug.

– Det er store kommunale forskjeller i andelen elever som får spesialundervisning, fra over 15 prosent til under 5 prosent. Er det problematisk?

– Ja, det er klart. Det betyr at den retten hver elev har til læring, blir definert og forstått veldig forskjellig i kommunene, sier Haug.

Omfanget av spesialundervisning har også en sammenheng med kvaliteten på den ordinære undervisningen.

– Forskningen tyder på at når omfanget av spesialundervisning på en skole blir veldig høyt, kan det bety at kvaliteten på den ordinære opplæringen er for lav, sier Haug.

I Danmark har de nylig bestemt at ingen elever skal få spesialundervisning med mindre behovet er på 12 timer eller mer per uke. Det har ført til en kraftig reduksjon i spesialundervisningen.

–Det ingen vet ennå, er om de klarer å gi elevene som tidligere fikk spesialundervisning, et undervisningstilbud de har nytte av, sier Haug.

Les også: Utdannings sak om Dovre kommune som halverte andelen elever med spesialundervisning i løpet av ett år.  

Et rødere kart

Her kan du sammenligne hvordan kommunekartet for spesialundervisning så ut i 2006, 2012 og nå i 2014/15. Siden 2006 har det vært en kraftig økning i antall kommuner farget rødt og lilla.

2006/07

2012/13

2014/15