Dersom miljøterapeuten erstattes av andre yrkesprofesjoner eller byttes ut med en assistent, kan dette få konsekvenser for de elevene som trenger det mest, skriver tre studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Illustrasjon: Tone Lileng.
Dersom miljøterapeuten erstattes av andre yrkesprofesjoner eller byttes ut med en assistent, kan dette få konsekvenser for de elevene som trenger det mest, skriver tre studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Illustrasjon: Tone Lileng.

Det koster penger å satse på fremtiden

Debatt: «Kanskje har Skien kommune råd til å beholde miljøterapeuter i skolen hvis de nedprioriterer gaver til byens fotballag.»

Publisert

Den siste tiden har det vært mye snakk om rådmannens budsjettanbefaling og hans forslag om å kutte miljøterapeutene i skolen. Hovedgrunnen for kuttene er økonomisk innsparing. – Vi må ha fokus på det lovpålagte, var hans argumentasjon under fremleggingen i bystyremøtet.

Miljøterapeutene sitter på en helt spesiell kompetanse som ikke kan måles med andre profesjoner i skolen.

Utdanningsnytt sammenlignet pengebruken på miljøterapeuter og assistenter i skolen. Det er ingen tvil om at det vil være billigere for kommunen å erstatte skolenes miljøterapeuter med assistenter, eller pålegge allerede eksisterende profesjonsgrupper miljøterapeutenes oppgaver. Dette er likevel en kortsiktig plan som ikke vil lønne seg over tid. Miljøterapeutene sitter på en helt spesiell kompetanse som ikke kan måles med andre profesjoner i skolen. I tillegg til å ha teoretisk kunnskap om barn og unge, har de også praktisk kunnskap om hvordan de skal møte og snakke med barn. Gjennom et treårig utdanningsløp får de god trening i å møte barn i sårbare situasjoner, samt at de har kunnskap om hva som kan være til hjelp i de forskjellige tilfellene. Dersom miljøterapeuten erstattes av andre yrkesprofesjoner eller byttes ut med en assistent, kan dette få konsekvenser for de elevene som trenger det mest.

Ifølge UNICEF lever 17,2 prosent av alle Skiens-barna i fattigdom. Dette skyldes hovedsakelig foreldrenes fravær i arbeidslivet. Barnefattigdom er et problem uavhengig av årsakene. For å løfte familiene ut av fattigdommen blir de viktigste tiltakene på lang sikt å få flere til å fullføre skolen, og deretter komme ut i arbeidslivet. Dersom vi skal hindre drop-outs og øke arbeidsmotivasjonen til byens nye generasjoner kreves et godt forebyggende arbeid. Denne prosessen starter allerede på barneskolen og forutsetter et godt rammeverk.

Studier viser at tidlig innsats mot fattigdom lønner seg. Dersom de barna som lever i barnefattigdom i Skien kommune faller utenfor arbeidslivet, vil kostnadene dette fører med seg være høyere enn kostnadene ved forebyggingen. Studier av nobelprisvinneren i økonomi, James Heckman, har kommet fram til konkrete tall på hvor mye samfunnet tjener per investerte krone i tidlige tiltak. Jo senere tiltak settes inn, jo mindre overskudd får samfunnet.

Hovedfokuset i rådmannens budsjettanbefaling er innsparinger på de ikke-lovpålagte tjenestene. Dersom miljøterapeutene fjernes fra skolene, vil dette være mot sin hensikt. Miljøterapeutens viktigste oppgave er å ta vare på og motivere barn og unge til å fullføre skolen og komme ut i arbeidslivet. For flere barn og unge kan miljøterapeuten være hovedgrunnen til at de i det hele tatt fullfører grunnskolen. Selv om det kan være vanskelig å måle effekten av miljøterapeutenes forebyggende arbeid, er dette noe som vil komme tydelig frem dersom de fjernes.

Flere rektorer er imot kutt av miljøterapeutstillingene, og hvis de forsvinner, hvem skal da ha ansvar for å følge opp det psykososiale på skolen? Vi kan ikke forvente at lærerne og assistentene skal ta ansvar for å følge opp elevene på en slik måte som miljøterapeuten kan gjøre. Læreres hovedfokus er å forberede og gjennomføre undervisning, men de skal også ha fokus på elevenes trivsel på skolen. Derimot er hovedfokuset i utdanningen til en miljøterapeut hva som gjør at barn og unge sliter i skolehverdagen, og hva som da bør utforskes nærmere. De utfyller hverandre siden de har ulik fagbakgrunn og ser barna med forskjellige faglig blikk. Både læreren og miljøterapeuten vil at elevene skal ha det bra, og derfor er det behov for at begge jobber i skolen.

Kanskje er en miljøterapeut akkurat det som skal til for at én elev i Skien klarer å fullføre grunnskolen?

Kanskje er en miljøterapeut akkurat det som skal til for at én elev i Skien klarer å fullføre grunnskolen? Alt dette takket være en miljøterapeut som så eleven da han trengte det mest. Eleven har fått hjelp ved å bli sett og hørt, og dette fører kanskje til at han vil fortsette skolegangen. På sikt vil dette koste staten mindre penger hvis eleven får utdanning og kan bidra i samfunnet, og muligens kan det også forhindre økning av barnefattigdommen i Skien kommune. Dette krever kompetanse og tid som en lærer eller assistent ikke nødvendigvis har. Ved å forvente at de skal ta på seg oppgaven med å se alle, setter man trivselen til barna på spill.

Alt i alt handler det om prioriteringer. Kanskje har kommunen råd til å beholde miljøterapeutene hvis de nedprioriterer gaver til byens fotballag på flere hundre tusen kroner?