Mellomlederboom i skolene

Aldri før har det vært flere mellomledere i skolene. De siste ti årene har slike årsverk økt med nær femti prosent.

Publisert

I 2006 var rundt 1.500 årsverk brukt til mellomlederstillinger som undervisningsinspektører og avdelingsledere. I 2015 er det vokst til over 2.200 årsverk.

Årsverk til mellomledere i grunnskolen

Hele landet 
Økning på 46 %.

2006/07:
1535 årsverk.
Antall elever: 621013.

2015/16: 
2247 årsverk.
Antall elever: 623755.

278 elever per mellomlederårsverk i 2015/16.

Oslo
Økning på 120 %.

2006/07:
90 årsverk.
Antall elever: 53814.

2015/16:
198 årsverk.
Antall elever: 64319.

325 elever per mellomlederårsverk i 2015/16.

Bergen
Økning på 70 %.

2006/07:
87 årsverk.
Antall elever: 29380.

2015/16:
148 årsverk.
Antall elever: 28836.

195 elever per mellomlederårsverk i 2015/16.

Trondheim 
Økning på 31 %.

2006/07:
48 årsverk.
Antall elever: 19320.

2015/16:
63 årsverk.
Antall elever: 19756.

314 elever per mellomlederårsverk i 2015/16.

Stavanger
Økning på 34 %.

2006/07:
53 årsverk.
Antall elever: 14882.

2015/16:
71 årsverk.
Antall elever: 14790.

208 elever per mellomlederårsverk i 2015/16.

– Det kan være mange årsaker til denne økningen. En av dem er at vi siden 2000-tallet har sett en desentralisering av oppgaver til skolenivå. Administrative oppgaver som før ble gjort på kommunenivå, gjøres nå lokalt på skolene. Det har sammenheng med den omorganiseringen som har skjedd i de fleste kommunene de siste 15 åra, sier Jorunn Møller.

Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og har jobbet mye med forskning på skoleledelse.

Nye forventninger

Utdanningsdirektoratet står bak statistikken Grunnskolens informasjonssystem (GSI). De skriver i en e-post til Utdanning at det er gjort noen endringer i skjemaet i løpet av de siste ti årene, men at det alene ikke kan forklare den jevne stigningen i mellomlederårsverk.

«Vi har dessverre ikke mer kunnskap om hva som ligger bak økningen», skriver direktoratet.

Jorunn Møller mener man må se utviklingen i lys av at omverdenens og myndighetenes forventninger til hva skolen skal gjøre har endret seg.

– For å møte disse forventningene må man erkjenne at man må differensiere oppgavene mer enn tidligere. Betydningen av dokumentasjon av praksis har økt ettertrykkelig, og det er tidkrevende arbeid. Det er vanskelig å få til, hvis det ikke brukes mer ressurser på ledelse, sier Møller.

Hun peker også på at utviklingen går mot større skoler.

– Da trengs flere personer for å ivareta lederansvaret, sier Møller.

Les også: 70 prosent flere mellomlederårsverk i skolene i Bergen.

– Lederne må tettere på praksis

Skoleledelse har blitt en viktigere del av skoledebatten de senere årene. Det er etter hvert god forskningsdokumentasjon på at skoleledere betyr mye for skoleutvikling, elevresultater og læringsmiljø og lærernes arbeidsmiljø, ifølge Møller. 

– De siste årene forventes det også i større grad at lederne skal være mye tettere på klasseromspraksis enn tidligere. Da trenger man flere personer i en ledergruppe som deler på det ansvaret, sier hun.

– Vil utviklingen med mer administrativt personale fortsette i årene framover?

– Det er vanskelig å spå. Det har allerede skjedd en ganske stor utvikling mot at ledergrupper er normalen i skolene. Skoler som lykkes, har velfungerende lederteam, sier Møller.

Hun tror imidlertid at flere skoler, særlig små skoler, ville hatt godt av mer kontorpersonale.

– I dag må rektorer på små skoler ofte gjøre mye elementært kontorarbeid, og det er urimelig. Det er også dyrt for kommunene. Muligens vil det etter hvert komme en erkjennelse av at andre profesjoner bør inn i skolen for å ivareta enkelte av disse oppgavene, sier Møller.

– Må brukes riktig

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, sier det kan være flere årsaker til veksten i mellomledere i skolesektoren.

– En av årsakene er økt byråkratisering med flere pålegg om dokumentasjon og rapportering. Det krever flere ressurser til skoleledelse, sier Skyvulstad.

Han peker på at flere oppgaver som tidligere ble gjort på kommunenivå, nå er blitt skjøvet ned til skolenivået. Skyvulstad understreker at Utdanningsforbundet er glad for at ledelsesressursene i skolen øker.

– Men det viktigste er hvordan disse ressursene blir brukt. De må brukes til lederoppgaver knyttet til opplæringsarbeid, ikke til byråkratiske oppgaver som kun skal tilfredsstille kommunenivået. Ressursene bør gå til økt pedagogisk innsats til gode for elevene, sier Skyvulstad.

Les også debattinnlegget: Bedre ledelse gir bedre skole.