I læringsgrupper blir det synlig at alle har noe å bidra med og at ulike egenskaper er verdifulle, skriver Vibecke Moldestad. Illustrasjonsfoto: Pixabay.
I læringsgrupper blir det synlig at alle har noe å bidra med og at ulike egenskaper er verdifulle, skriver Vibecke Moldestad. Illustrasjonsfoto: Pixabay.

Læringsgrupper – rammer som gir rom for alle elever

Debatt: Læringsmiljøet er avgjørende for om elevene lærer på skolen, og læringsutbyttet er større der det sosiale felleskapet står sterkt.

Publisert

Vi er godt i gang med andre skoleår, og både jeg og elevene nyter godt av arbeidet som ble lagt ned i læringsgruppene i fjor. I skolen måler vi individuell kunnskap produsert i konstruerte og ofte abstrakte tester som ikke nødvendigvis gir mening for elevene der og da. Spørsmålet er hva testene faktisk måler og hva vi kan bruke svarene til. Kanskje vi burde bruke mer av tiden til å drøfte og prøve ut hvordan vi legger til rette for at elevene kan lære (og lære å lære)? Jeg vil her argumentere for læringsgrupper som metode.

Læringspartnere, at to og to jobber sammen, er et kjent og etablert begrep i skolen, men dette skaper ofte ubalanse. Det er ikke slik at Per er god i regning og Pål i skriving og at de dermed utfyller hverandre faglig. Det er gjerne slik at Per er god både i regning og skriving, og at det er han som må hjelpe Pål i de fleste timene. Av dette lærer Pål lite annet enn at han er en som ikke mestrer. Men Pål har andre gode ferdigheter som jeg som lærer kan løfte frem. Han kan knyte skolisser, han kan reglene, er kreativ og inviterer andre med i leken, ferdigheter som læringsgruppen har bruk for. Det er min erfaring er barn bedre kan hjelpe hverandre og utnytte sine egne ferdigheter i en læringsgruppe. Det betyr ikke at den såkalt flinke eleven skriver, mens de andre bidrar med tegning eller en fin overskrift. I læringsgrupper blir det synlig at alle har noe å bidra med og at ulike egenskaper er verdifulle. I det tradisjonelle gruppearbeidet er det gjerne produktet som er målet, i læringsgruppen er målet prosessene. Elevene får stor frihet til å bestemme regler og arbeidsmåter i gruppene. For eksempel: Gruppen har bestemt at flertallet skal avgjøre, men så vil to spille fotball, mens tre vil spille stikkball. Dette gjentar seg og fører til at gruppen diskuterer om flertallsstyre alltid er en god og rettferdig løsning. Så blir de enige om en annen måte å gjøre det på. Å forholde seg til og diskutere demokratiske prosesser er verdifull læring.

Å kunne sette seg inn i hva andre tenker og føler er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene.

Læringsmiljøet er avgjørende for om elevene lærer på skolen, og læringsutbyttet er større der det sosiale fellesskapet står sterkt. Vi er for opptatt av individet og individuell læring, men faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. Det er også mange elever som trenger sosial trening. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker og føler er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. I det daglige arbeidet i læringsgruppene henger elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. I en gruppe er du mer synlig enn i klassen som helhet og mindre sårbar enn i et par-samarbeid. De ulike rollene elevene har, blir mer synlig for meg som lærer. Elevene lærer å lese andres signaler og tilpasse sin egen oppførsel. Hvis du har en dårlig dag, er det noen som oppdager det og gir tilbakemelding. Det kan være utfordrende der og da, men det er verdifull læring. Å få motstand i en klasse er tøft, men kan være håndterbart i en gruppe.

Min erfaring med bruk av læringsgrupper gjennom flere år er at metoden gir resultater, både faglig og sosialt. Elevene er en like stor ressurs som læreren, men det er avhengig av at læreren ser på og bruker dem som ressurser. Daglig hører jeg at elevene forklarer ting for hverandre på en enklere og mer forståelig måte enn jeg som lærer gjør. De lærer bedre ved å kommunisere, forklare, lytte og diskutere med hverandre. De blir aktive i egen læring, og ingen elever går gjennom skoledagen uten å si noe. Når man kan ulike ting og opplever seg som viktig for et fellesskap (gruppen), er det ikke så krevende å rekke opp hånden som foran hele klassen, eller sammen med den flinke læringspartneren.

Læringsgrupper motvirker passive tilskuere i klasserommet. Det er også lettere å svare feil når en gjør det i fellesskap. Å stole på seg selv, å tørre å svare og gjøre feil er noe som må læres. Til det trengs det øving, og i læringsgruppene øver elevene. Elevene lærer å gi og ta imot hjelp, for det kan ta en stund fra du rekker opp hånden til læreren har tid til deg. Det betyr at du lærer å hjelpe deg selv. I læringsgruppen utvikler elevene samarbeidsevner, selvkontroll og selvhevdelse. Som lærer kan jeg gi større utfordringer og ha større forventninger til læringsgruppen enn til én og én elev.

Min erfaring er at alle elevene har god progresjon og gode resultater ved bruk av læringsgrupper.

Min jobb som lærer er annerledes når jeg jobber med læringsgrupper. Jeg skal støtte og legge til rette for vi-kulturen i klasserommet, men jeg må være tett på gruppene. Å være tilrettelegger og veileder i gruppene er for meg å være lærer, det er klasseledelse i praksis og like viktig som min fagkunnskap. Jeg går rundt i gruppene og får raskt oversikt over hvem som trenger noe ekstra på ulike områder. Dette kan jeg gjøre uten at det enkelte barnet blir synlig som den som «ikke mestrer», dessuten trenger de fleste hjelp til ulike ting. Jeg har også laget et system for at elevene kan melde tilbake om hvordan de har det i gruppen sin. Kritikere uttrykker at grupper brukes for å nøytralisere og at «flinke jenter» blir brukt som buffere mellom «bråkmakere», men kanskje er det nettopp de flinke jentene som skal sitte sammen og «bråkmakerne» på en annen gruppe, noen ganger. Og det er ikke slik at «de flinke» blir flinkere enda raskere hvis de får jobbe alene. Min erfaring er at alle elevene har god progresjon og gode resultater ved bruk av læringsgrupper.

Læringsgrupper fungerer ikke knirkefritt, men det er nettopp en viktig del av læringen. Underveis utvikler elevene solidaritet til gruppen: «Vi skal få det til, vi hjelper hverandre.» Alle vet at de er viktig for gruppen, det gjør noe med motivasjonen for å arbeide og lære. Jeg ser likevel av og til at en elev skulle vært i en annen gruppe, det er mitt ansvar å følge med på og følge opp, men det er sjelden aktuelt å ta noen ut av fellesskapet før det er naturlig å skifte grupper (2-3 ganger i året). Sånn er det også ellers i livet, vi må tåle hverandre, justere oss og finne løsninger og jeg som lærer må hjelpe til. Å forvente at elevene kan samarbeide gir ofte resultater. Det er en voksen idé at to er enklere enn flere. Vi må utfordre oss selv i bruk av metoder og velge metoder som bedrer hverdagen til elevene, ikke bare de som sikrer oss ro og kontroll. Elevene blir mer selvstendige og trygge i læringsgrupper, det er bra, men det kan noen ganger også bli utfordrende for læreren og litt mer snakk og «uro». Den friheten og det ansvaret jeg gir elevene i læringsgruppene, må jeg som lærer håndtere når det ikke alltid går slik jeg vil. Det er det verdt.