Det danske EVA-instituttet gir her fire råd til hvordan man kan gjøre skolestarten bedre for barna. Ill.foto: Paal Svendsen
Det danske EVA-instituttet gir her fire råd til hvordan man kan gjøre skolestarten bedre for barna. Ill.foto: Paal Svendsen

Fire råd for å gi barna en god skolestart

Et trygt læringsfellesskap, variert undervisning, gjerne med bevegelser, og en god bro mellom skole og SFO, vil gi barna en god skolestart, mener det danske evalueringsinstituttet (EVA).

Publisert Sist oppdatert

Instituttet hører under det danske Undervisningsministeriet, og har ansvaret for kvalitetsevaluering og -utvikling i alle deler av det danske utdanningssystemet.

I en ny undersøkelse har instituttet sett på hva som skal gi elevene i de fire første skoleårene en god skolestart.

Instituttet melder at til tross for stort mangfold i svarene, tegner undersøkelsen et felles bilde av at danske skoler er bevisst på problemstillingen.

EVA har kommet fram til følgende fire råd basert på svarene i undersøkelsen:

 

Et trygt læringsfellesskap

Fra første skoledag er trygghet avgjørende, og undersøkelsen viser at de danske lærerne jobber målrettet med å skape et trygt læringsfellesskap. Noen lærere forteller elevene rett ut at klasserommet er som et treningsrom, der man skal øve seg.

Det underbygges ved at læreren anerkjenner elevenes innsats, så de opplever at de kan både prøve og feile, men samtidig lære av det.

– Noen ganger man noen finne på å si «klarer du virkelig ikke finne ut av det? Men så kan man si «du er god til minus, og jeg er god til pluss», sier Frida og Carla i 3. klasse om læringsfellesskapet i klassen deres.

 

Variert og motiverende

Både skoleledere og lærere ser det store faglige spriket i skolestarten som en utfordring. Selv forteller elevene at de liker å føle at de lærer noe, er aktive og at deres ideer og interesser tas inn i undervisningen.

Å vente på å få sette i gang, eller kjede seg fordi oppgavene er for lette eller vanskelige, gjør elevene lei.

Lærerne forklarer at de prøver å legge til rette for alle ved å bytte mellom tavleundervisning og gruppearbeid. Fellesundervisning kan gå på motivasjonen løs.

– Det er megakjedelig. De forklarer mye. Hvis det er en som ikke forstår, må de forklare det igjen, og så må man sitte der lenge, sier tredjeklassingen Magnus.

 

Bevegelse i undervisningen

Mange elever svarer i rapporten at ensformig, stillesittende og voksenstyrt arbeid, gjør dem lei. Både for konsentrasjonens skyld og økt forståelse av faget, bruker flere lærere bevegelse og praktiske øvelser i undervisningen.

Det kan for eksempel være så lett som å bruke skolegården til å regne ut areal og omkrets i mattetimen.

– Jeg synes man får en ny måte å lese på når man skal lese ordet og sette det i stavelser. Det er lettere å lese når man løper ned etter det, sier en førsteklassing som har vært med på løpe-lesing.

 

En bro til SFO

De fleste elevene mener ifølge EVA at skolefritidsordningen gir et friskt avbrekk fra skoletidens faste rammer der alt er styrt av voksne.

For å skape trygghet ønsker skolene å bygge en bro mellom skolen og SFO. Det skjer enten ved at SFO er i samme bygninger som skolen, og ved at ansatte i skolen også er synlige i SFO.

– Det er bra, for da vet han hvis det er noen jenter som er blitt uvenner i friminuttet. Så vet han det hvis det skjer noe på SFO igjen, sier en elev fra 3. klasse om å ha med en pedagog fra skolen inn i SFO.