Aldri før har skolen vært viktigere for å sikre aktive barn og unge

Debatt: Skal vi nå målene, må ambisjonene følges av utstyr og verktøyet lærerne våre trenger.

Publisert Sist oppdatert

Mens Idretts-Norge og fritidstilbudene har ligget nede, har skolene holdt hjulene i gang for å gi barna et aktivitetstilbud. Det understreker hvor viktig skolen er som aktivitetsarena. Dessverre mangler lærerne både tilstrekkelig med utstyr og læringsressurser.

Etter over et år med covid-19, er det fremdeles for tidlig å si hvor mye pandemien har påvirket aktivitetsnivået til barn og unge. Undersøkelser viser at aktivitet og bevegelse blir byttet ut med skjermtid. Særlig i månedene da Norge var helt nedstengt, men også i månedene etter.

Fra vår posisjon i Norges Håndballforbund vet vi i alle fall en ting: på grunn av alle restriksjonene har vi dessverre ikke klart å gi de unge det tilbudet vi vanligvis tilbyr. Det betyr blant annet at mer enn 27.000 kamper i 2020 og 2021 enten har blitt avlyst eller flyttet. Ingen kamper, færre treninger og mindre sosial omgang. Vi frykter naturligvis de langsiktige samfunnsmessige konsekvensene. At fritidstilbudene for barn og unge så å si har ligget brakk eller blitt kraftig redusert, understreker hvor viktig skolen er for lek, bevegelsesglede og hverdagsaktivitet. For folkehelse!

Les også: – Lærerne må oppleve at de fysiske aktivitetene er bra for elevenes læring - ikke bare for trivsel

Det er allerede bred enighet om at skolen er en viktig arena for aktivitet, både nå og senere i livet. Det understrekes i de nye læreplanen som nå rulles ut. I 2020 lanserte også helseminister Bent Høie en ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Den gikk sannsynligvis under radaren for mange. Strategien har ambisiøse planer folkehelsa og for at vi skal nå målene vi har forpliktet oss til gjennom WHO. For fysisk aktivitet innebærer dette 10 prosent reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen innen 2025 og 15 prosent reduksjon innen 2030. Skolen spiller naturlig nok en av hovedrollene.

Og med skolen menes først og fremst lærerne. «Læreren er viktig for at skolebaserte tiltak skal ha effekt på elevenes fysiske aktivitet, læringsmiljø og læring,» heter det i strategien. Skolen står fritt til å bruke fysisk aktivitet i undervisningen. Det er likevel grunn til å tro at FYSAK og kroppsøving utgjør majoriteten for de fleste barn.

Selv om kroppsøvingsfaget og FYSAK nærmer seg hverandre, ligger det fremdeles en forventing om at kroppsøving skal bidra til mer enn å bare holde barna i aktivitet. Som lærere og trenere for barnehåndballen, vet vi hvor krevende det kan være å lage varierte opplegg og øvelser som er tilpasset alle, men som likevel utfordrer. Som er lærerike og morsomme– og som skaper engasjement og bevegelsesglede. Vi vet at dette blir mer og mer utfordrende jo høyere opp i grunnskolen barna kommer.

På enkelte skoler er utstyrsmangelen prekær.

I tillegg til en hektisk hverdag der kroppsøving kun er en av mange fag læreren underviser i, kjenner vi til at det stort sett over alt mangler utstyr. På enkelte skoler er dette prekært.

Alt dette har Norges Håndballforbund fått bekreftet gjennom Kast ballen! – et initiativ fra NHF og våre samarbeidspartnere som gir lærere på 1. til 3. trinn et undervisningsopplegg og utstyr til bruk i både kroppsøving og til friminuttene. Gjennom undervisningsopplegget blir barn introdusert til lek med ball og det legges til rette for mestringsopplevelser.

Tilbakemeldingene har vært så gode at Håndballforbundet i disse dager ruller ut Kast ballen på skoler i hele Norge etter en pilot på Haugalandet i 2020. Dette er ment som et bidrag, men vi vet at det ikke er nok.

Aldri før har skolen vært en viktigere arena for aktivitet og bevegelsesglede, men skal vi nå målene må ambisjonene følges av utstyr og verktøyet lærerne våre trenger.