UDF-støtte til rett til å fullføre videregående
– Med rett til å fullføre plasserer Norges seg absolutt på toppen av lista over verdens beste utdanningssystem, mener Utdanningsforbundets Tormod Korpås.
Forrige uke behandlet Utdanningsforbundet Lied-utvalgets 107 forslag til endringer av videregående opplæring.
Utvalget, som ble satt ned i 2017 og er ledet av Unio-leder Ragnhild Lied, leverte i desember i fjor sin hovedinnstilling "Med rett til å mestre. Struktur og innhold i videregående opplæring (NOU 2019:25).
Der kom det frem at utvalget ønsker å gi alle elever, også voksne, rett til å fullføre videregående opplæring. Forslaget innebærer også at elevene må bestå fag før de kan gå videre til neste nivå, og at de har rett til på ny opplæring og ny eksamen for å klare det.
Denne hovedretningen får full støtte hos Utdanningsforbundet.
– Vi vet at frafall fra videregående opplæring får store konsekvenser både for enkeltindivider og for samfunnet. Vi mener forslaget om rett til å fullføre vil bidra til at flere elever trives i videregående, og at de fullfører opplæringen. Dessuten vil en slik målsetting forplikte både fylkeskommmuner og skoler til å bevilge nødvendige menneskelige og økonomiske ressurser for å gjennomføre andre av utvalgets forslag, sier Tormod Korpås, medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet.
– Det mest revolusjonerende med denne visjonen er at retten også vil omfatte voksne, som med dagens regelverk har brukt opp retten sin til å fullføre videregående. Om vi kan få flere gjennom videregående opplæring bidrar det til økt yrkesdeltakelse i befolkningen, bedre folkehelse og færre som faller utenfor. Da plasserer Norges seg absolutt på toppen av lista over verdens beste utdanningssystem.
Les også: Med rett til å meistra – vårt felles samfunnsansvar
Etterlyser penger
Forbundet understreker imidlertid at det må settes av tilstrekkelig med midler til at reformen faktisk fullfinansieres .
– I mandatet til Lied-utvalget sto det at minst en av modellene som presenteres skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer, og i kapittel 10 i utvalgets hovedinnstilling presenteres beregninger for kostnadene for de mest omfattende tiltakene. Her anslår utvalget kostnadene for å innføre rett til å fullføre videregående, til en knapp milliard, men påpeker samtidig at de samfunnsøkonomiske gevinstene av at flere fullfører opplæringen er så store, at hvis bare 900 flere elever fullfører som følge av satsingen, så er forslaget selvfinansiert, sier Korpås.
– Men vi er redde for at i møte med realpolitikken vil ikke samfunnsøkonomiske gevinster som går over lang tid, 50-80 år, bli reflektert i de årlige bevilgningene til fylkeskommuner og skoler. Vi savner sterkere føringer for årlig finansiering av de foreslåtte tiltakene, ikke bare en henvisning til den samfunnsøkonomiske gevinsten. Det blir for vagt.
Korpås peker på at allerede i dag sliter mange skoler med stramme budsjetter og underfinansiering.
– Fylkeskommunene har over flere år nedprioritert videregående skole i budsjettene, det har jeg selv erfart både som hovedtillitsvalgt og rektor. Mange skoler har overfylte klasser, det spares inn på vikarer og vi vet at flere skoler teller bort opplæringstimer av budsjetthensyn. Det er stor mangel på oppdatert utstyr og spesialrom, ikke minst på yrkesfagene, og det er dessverre mange lærere som mangler formell faglig og pedagogisk kompetanse. En reform som skal styrke tilbudet til elevene med utgangspunkt i dagens ressurssituasjon må ta hensyn til at et stort antall av de videregående skolene i dag drives på budsjetter som er sterkt begrensende, sier han.
Styrket rådgivning
Et annet forutsetning for reformen er en styrking av rådgivningstjenesten, mener UDF.
– Lied-utvalget legger opp til at ungdommene må ta tidligere og mer bevisste valg knyttet til utdanning, videre studier og yrkesliv enn i dag. Da er det en nødvendighet at rådgivningstjenesten, ikke minst den karrierefaglige delen styrkes, sier Korpås og fortsetter:
– I det å fullføre videregående ligger det også en forventning om at ungdommen skal trives, at de føler tilhørighet, har venner og får hjelp til å løse problemer og utfordringer. Da blir den sosialfaglige delen av rådgivningstjenesten avgjørende.
Les hele høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet her.
– Må ikke bli dumping
26 år er gått siden Reform 94, som ga alle rett til å starte i videregående opplæring, ble rullet ut. Denne retten skal bestå, men Lied-utvalget ønsker at elever som ikke har tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter i norsk, engelsk og matematikk fra grunnskolen, skal ta innføringsfag før de starter på det ordinære utdanningsløpet i videregående.
Utdanningsforbundet støtter intensjonen, men påpeker at en rekke av utvalgets forslag må utredes nærmere.
"Ulike modeller for innføringsfag bør piloteres i skoler med ulik størrelse og tilbudsstruktur, før det eventuelt blir innført som normalordning", heter det i høringsuttalelsen.
– Vi ønsker oss en ytterligere utredning av blant annet hvilke kriterier som skal avgjøre hvem som har rett til innføringsfag, og hvor stort omfang fagene skal ha. Vi vil også se nærmere på hvordan overgangen fra innføringsfag til ordinære fag skal gjennomføres. Dessuten er spørsmålet om hva slags klassetilhørighet elevene som tar innføringsfag skal ha, viktig. Vi er redd for at klassens rolle som sosialt fellesskap for mange elever kan svekkes dersom elever gjennomfører i ulik takt, sier Korpås.
– Skole er mer enn fag, og skolens samfunnsmandat er handler også om å la elevene få utvikle sine sosiale og emosjonelle kompetanser i trygge omgivelser. Derfor er det svært viktig å finne ut hvilke grep som kan sikre elevenes behov og rett til et sosiale fellesskap. Ingen ønsker en situasjon som i praksis oppleves som gjeninnføring av dumping, og som kan være svært stigmatiserende for elevene det gjelder. For å finne gode løsninger på dette må både spesialpedagogisk kompetanse og elevmedvirkning til.
Les også: Tilbud om et 11. skoleår blir permanent i Oslo
Vil ikke slå sammen fag
Lied-utvalget tar i sin innstilling også for seg fellesfagene norsk, engelsk og matematikk, og vil ha en gjennomgang av fag- og timefordelingen i videregående. Blant annet ønsker de en programretting av fellesfagene, altså at fellesfagene gjøres mer relevante for de ulike utdanningsprogrammene.
Utdanningsforbundet skriver at de støtter en "moderat tilpassing".
– Noe av kritikken mot Reform 94 har vært at den gjorde yrkesfagene for teoretisk. Vil dette løse den utfordringen?
– Vi håper det. Det har imidlertid vært forsøkt lokalt med varierende resultater. Men vi håper at en fullstendig gjennomgang av både fellesfagenes plassering og omfang kan åpne for nye muligheter og løsninger, sier Tormod Korpås.
Forbundet støtter derimot ikke utvalgets idé om å slå sammen fag som samfunnsfag, naturfag, geografi, historie, religion og politikk.
– Videregående opplæring er organisert rundt fagene og det er gjennom arbeid i fag, og mellom fag at elevene får ny innsikt og kompetanse. Vi er skeptiske til at en sammenslåing av fagene for å ivareta tverrfaglige emner i de nye læreplanene, som for eksempel bærekraftig utvikling, vil ha den ønskede effekten. Vi mener dessuten at viktige fagspesifikke kjerneelementer risikerer å gå tapt i et sammensatt fag, sier Korpås.
– De tverrfaglige temaene i fagfornyelsen var ment å være nettopp det, tverrfaglige. Det er ikke et utgangspunkt for å konstruere nye fag. Det er fagenes egenart som gir elevene nye innfallsvinkler og beskrivelser av et tema. Flere fag bidrar derfor til en dypere forståelse av sammenhenger enn enkeltfag.
Les også: Melby vil vurdere utvidet rett til videregående opplæring
Nei til terminer, ja til færre karakterer
Når det kommer til inndelingen av skoleåret og vurderinger har også Lied-utvalget lagt en rekke forslag på bordet. De ønsker seg et skoleår delt inn i terminer, slik at elevene skal kunne konsentrere seg om færre fag om gangen. De vil at store fag skal deles inn i enheter, slik at elevene kan avslutte en enhet av gangen, og de vil ha mindre bruk av karakterer.
Det siste støtter Utdanningsforbundet. De mener også at en ordning med terminer kan komme elevene til gode i små fag, fag med 2-3 timer i snitt per uke. Men når det kommer til en ny bolk-inndeling av de store fagene, er svaret tvert nei.
– Store fag egner seg også godt til å øve elevene i fordypning og analyse av større tekster og omfattende fagstoff. Dette er viktige ferdigheter å utvikle. Inndeling av fagene i små enheter kan svekke denne muligheten, sier Korpås.
– Læring er en tidkrevende prosess, og det å forsere fag på kort tid bidrar ikke nødvendigvis til dybdelæring. En ordning med flere terminer kan også gi inntrykk av at videregående skole først og fremst handler om å haste gjennom fag, avslutte med en prøve og løpe videre til neste fag. Dette vil neppe fremme varig innsikt og forståelse.
– Hva med fagfornyelsens tanke om tverrfaglighet sett opp mot det at at elevene vil fullføre fagene i ulikt tempo?
– Det er en bekymring. Det innebærer administrative utfordringer og utfordringer knyttet til elevenes læringsmiljø som må vurderes nøye i forkant.
Vil beholde trekkordningen
Lied-utvalget har også foreslått å kvitte seg med trekkordningen i eksamen og at elevene selv kan velge hvilke fag de ønsker å ta eksamen i.
Utdanningsforbundet på sin side ønsker å beholde trekkordningen til man klarer å utvikle en ny ordning. De mener at trekkordningen har en verdi ved at de motiverer elevene til å være eksamensforberedt i alle fag.