I 2016 vedtok daværende regjering, Høyre, KrF og Venstre, med FrP som støtteparti, at det fra 2017 skulle innføres krav om minimum karakteren fire i matematikk fra videregående skole for alle søkere til lærerutdanning, uansett hvilke fag de ville spesialisere seg i og undervise i. Dette var til tross for at KrF uttalte seg klart mot en slik ordning, og at Anders Tyvand, daværende skolepolitisk talsperson i KrF, i klare ordelag ga uttrykk for at dette var en feilvurdering fra regjeringens side.
Les også: Yngve har skrevet lærebok om tallmagi og hurtigregning
Likevel ble nok KrF presset til å inngå en avtale med regjeringen om å gi støtte til en sak partiet var helt uenig i. Flertallet i regjeringen hevdet at karakteren fire i matematikk ville være nødvendig for at studentene skulle være i stand til å forstå helt grunnleggende ting som statistikk og generelle sammenhenger.
En naturlig forventning var selvsagt da at de selv hadde toppkarakter i matematikk fra videregående skole. Slik var det slett ikke! Da de fikk spørsmål om karakterene sine, nektet syv av statsrådene å avsløre sin karakter, mens noen oppga at de ikke husket. Fire av dem som svarte, hadde så svake karakterer at de ikke ville ha kommet inn på lærerstudiet. Dessuten var det flere som ikke hadde oppnådd karakter i matematikk i det hele tatt.
Fagmiljøene advarte
Et meget viktig moment i denne saken er at Kunnskapsdepartementets eget rådgivende organ, Følgegruppa for lærerutdanningene, den gangen advarte sterkt mot innføring av et firerkrav i matematikk. Følgegruppa framhevet at hvis det skulle innføres krav, burde det heller være antall skolepoeng som skulle vektlegges, og at det ville være meget uheldig med spesielle krav i enkeltfag.
Fagmiljøer, lærerutdannere og utdanningsinstitusjoner uttalte seg også sterkt imot ordningen. Det samme gjorde Pedagogikkstudentene i Utdanningsforbundet. De mente at det heller kunne settes krav om 40 skolepoeng, og at ingen fag skulle ha spesialordninger.
En mistenkt arbeidsulykke
Likevel vedtok regjeringen at kravet om fire i matematikk skulle gjelde fra 2017.
Det er helt utrolig at daværende regjering valgte å se bort fra advarslene og de klare faglig funderte rådene! Kan det være grunn til å anta at dette firerkravet var en arbeidsulykke blant byråkratene i Kunnskapsdepartementet? Mange mener at mye kan tyde på det, blant annet siden daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre) i Dagsrevyen 7.8.2017 uttalte at elever med 3, endog 2, i matematikk fra videregående kan bli dyktige lærere. Det har han helt rett i – og det er det mange eksempler på. At han til tross for dette klare utsagnet gikk inn for firerkravet, synes uforståelig. Hva mener du i dag?
Les også: La spesialister undervise i matematikk
Tidligere minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, (også Høyre) uttalte 5.3.2021 i Dagsnytt18 at det er snittet fra videregående som er det viktigste, og at han ikke er i tvil om at utdanningsinstitusjonene gir studentene den kunnskapen de trenger. Likevel poengterte han utrolig nok at det ikke ville være aktuelt å fjerne firerkravet så lenge Høyre var i regjering. Fra tiden da Kristin Clemet (Høyre hun også) var utdanningsminister og fram til høsten 2017, skviset ikke kravene ut en rekke velkvalifiserte og gode læreremner. Da var kravet tre i norsk og matematikk og 35 studiepoeng fra videregående.
Opphevet av Ap/Sp-regjeringen
Fra i år ble heldigvis det absurde firerkravet skrotet av den nåværende regjeringen.
Kommende lærere bør nok ha brukbare karakterer fra videregående, men selvsagt må karakterkravene være fornuftige. Nåværende regjering vedtok at kravet til lærerstudenter skulle være minst 40 skolepoeng og tre i norsk og matematikk fra videregående. Dette kravet stemmer godt overens med det både det nevnte rådgivningsorganet for Kunnskapsdepartementet, Følgegruppa for lærerutdanningene, fagmiljøene, utdanningsinstitusjonene og Pedagogikkstudentene gikk inn for i 2016. Før vedtaket i 2016 hadde omtrent en tredel av studentene lavere karakter enn fire i matematikk, men de fleste gikk likevel ut som meget gode lærere. I tiden etter 2017 ble svært mange velkvalifiserte studenter utestengt fra lærerstudiet. Det gjaldt også mange med toppkarakterer i blant annet norsk, engelsk og samfunnsfag, men fire i det ene og tre i det andre matematikkemnet fra videregående. I Utdanning nr. 11 skriver Høyre-representanten Ingrid L. Storebø at «elevene fortjener firerlærere». Hun vil tilbake til, og utvide, ordningen som ble innført i 2017, men ikke gjelder lenger.
Les også: En annerledes matematikk-undervisning
Toppkarakterer til ingen nytte
Ett konkret eksempel, av mange, er en søker som hadde godt over fem i snittkarakter, seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, og fire i det ene matematikkemnet og tre i det andre. Søkeren ønsket ikke å bli matematikklærer, men ville utdanne seg i filologiske fag. Til tross for stor mangel på kvalifiserte lærere ble også hun, som et svært dyktig læreremne, utestengt fra muligheten til å ta lærerutdannelse.
Et annet eksempel er en søker som også hadde over fem i snittkarakter, og tre og fire i matematikkemnene, og som ville ha kommet inn på de aller fleste studier, men som ble utestengt fra lærerstudiet – selv om førsteønsket hennes var å bli lærer i språk- og samfunnsfag. Alle partier har gitt uttrykk for hvor viktig det er at alle elever får undervisning av kompetente lærere. Likevel undervises svært mange elever av ufaglærte, og det gjelder særlig elever som får spesialundervisning, og som har desidert størst behov for velkvalifiserte lærere.
Dyktige undervisere
I 18 år har jeg vært lærerutdanner i matematikk ved Oslo Met – Storbyuniversitetet.
Svært mange av mine studenter begynte på studiet med lavere karakter enn fire i matematikk fra videregående. Alle kom seg greit gjennom studiet, mange med toppkarakter i matematikk, og er i dag særs dyktige lærere – også i matematikk.
Fikk du med deg denne? Vil gjøre barna tryggere på tall før skolestart
Som grunnskolelærer i 30 år har jeg hatt svært mange dyktige kolleger som så vidt klarte den gangens relativt beskjedne krav til matematikkarakter, men som har vist seg å være særdeles dyktige undervisere i både norsk, engelsk, samfunnsfag, livssynsfag med mer.
Det viktige for lærerstudentene er motivasjon, grunnleggende forståelse, og det som undervises i fagene (inklusive matematikk) ved lærerutdanningen på universitet eller høgskole. Det er der de lærer det de skal undervise elevene i, samt hvordan undervisningen skal foregå – fullstendig uavhengig av karakteren fra videregående skole!
Som lærerutdanner i 18 år kjenner jeg mange dyktige lærerutdannere som har gitt uttrykk for at med et slikt matematikkrav ville de ikke ha kommet inn på lærerstudiet. I dag gjør de en særdeles god jobb som lærerutdannere, i andre fag enn matematikk.
Fyller ledige studieplasser
Det er stor mangel på kvalifiserte lærere i Norge. Det er grunn til å håpe at skrotingen av det absurde firerkravet, og ikke minst at det kommer en brukbar lønnsøkning for lærere, samt at det jobbes intenst for at det skal utdannes flere kvalifiserte lærere, vil føre til at elevene unngår å ha ukvalifiserte undervisere, slik situasjonen i dag dessverre er for mange elever.
Faktum er at i dag er det totalt flere hundre ledige studieplasser på lærerutdanningsstedene, og fortsatt undervises mange elever av ufaglærte.
Mange lærerutdannere mener at opptakskravene må settes ytterligere ned, og at det stoles på at det studentene lærer i lærerutdanningen er det som teller, uavhengig av karakterene fra videregående skoler, tilsvarende det Høyre-representanten Asheim har gitt uttrykk for.
Det vesentlige er at studieplassene fylles opp, noe som vil føre til en bedre, og nødvendig, dekning av kvalifiserte lærere!
