Lærermangelen vil bli større før den kanskje blir mindre

Flere aviser har trykket et oppslag i VG fra slutten av februar, hvor det fremgikk at det bare er fire studenter igjen på lærerutdanningen for trinn 1-7 i Alta. Det var 14 som begynte på studiet i 2018; de fire vil bli uteksaminert til våren.

Tallene fra Grunnskolestatistikken fra november viste at økningen i andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, er størst på trinn 1-4, hvor den har nådd 5,4 prosent på landsbasis. På dette trinnet har den økt dramatisk i Troms og Finnmark fra forrige skoleår, fra 6,7 til 10,1 prosent, som en økning på 50 prosent; andelen ufaglærte er dermed nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet. Det er denne lærergruppen som har ansvaret for den første lese- og skriveopplæringen, hvor man må beherske metodikken – det nytter ikke å ligge en lekse foran elevene.

Over 30 prosent ufaglærte

Forverringen på trinn 1-4 er tydeligst i det gamle Troms, hvor det er blitt verre i 70 prosent av kommunene. I fjor var det ingen kommuner som hadde over 20 prosent ufaglærte, i år er det sju, en av disse har 45 prosent, en annen har 34 prosent.

Men situasjonen er mer alvorlig i det gamle Finnmark. Her er det riktignok forverring i ‘bare’ 55 prosent av kommunene. Men fire kommuner har over 30 prosent ufaglærte, mot to i fjor. Og ytterligere fire kommuner har mellom 20 og 29 prosent, det er samme antall som i fjor. I vurderingen av disse tallene må man ha in mente at situasjonen kan være bedre i kommunesenteret, og vanskeligere i utkantene.

- Overraskende utvikling

I slutten av februar kom tall som viser hvordan det gikk med det første kullet som møtte til femårig lærerutdanning, i 2017. De viser at 64 og 57 prosent av studentene på henholdsvis lærerutdanningen for trinn 1-7 (GLU 1-7) og utdanningen for trinn 5-10 (GLU 5-10) fullførte på normert tid i 2022. Henholdsvis 13 og 19 prosent studerer fortsatt på lærerutdanningsprogrammene. Og henholdsvis 23 og 24 prosent er oppført som frafalt, men cirka halvparten av disse studerer på andre programmer.

Det eneste kull som det er rimelig å sammenlikne med, er det kullet som hadde de samme opptakskravene som kullet fra 2017, nemlig kullet fra 2016; begge disse kullene ble tatt opp med krav om 4 i matematikk., snitt på 3,5 og 3 i norsk.

Av 2016-kullet gjennomførte hhv 62 og 63 prosent på normert tid i 2020 – lærerutdanningen var da fireårig. Fullføringsgraden har altså steget med 2 prosentpoeng på GLU 1-7, og sunket med 6 prosentpoeng på GLU 5-10. En endring på to prosentpoeng er kanskje ikke så mye å legge vekt på. Men siden karaktersnittet ved opptak lå høyere for GLU 5-10 enn for GLU 1-7, er det overraskende at førstnevnte har en mer negativ utvikling, en nedgang på 6 prosentpoeng.

For 2016-kullet vet vi også hvordan utviklingen har vært etter 2020. På GLU 1-7 var det i 2020 10 prosent som da fortsatt studerte. Det sank til henholdsvis 2 og 1 prosent i de følgende årene; i 2022 hadde dermed 70 prosent fullført. GLU 5-10 nådde også en fullføringsprosent på 70 i 2022; andelen som studerte var henholdsvis 8, 2 og 1 prosent i årene 2020- 2022.

Kan ikke regne med at 70 prosent fullfører

Jeg vil anta at man ikke kan forvente en like positiv utvikling på femårig utdanning. De studentene som her ikke har sluttført (som nevnt hhv 13 og 19 prosent), mangler masteroppgaven, som ligger i siste semester. Det er bokstavelig talt en tyngre oppgave enn å mangle en eksamen eller to.

Det er sannsynlig at en andel av disse har hatt en form for formalisert permisjon, slik at de ikke har tatt ut den veiledningsressursen som ytes til masteroppgaven. Men en betydelig andel vil enten måtte få ekstra veiledningsressurser, eller klare seg på egen hånd.

Siden vi må legge til grunn at dette er relativt svake studenter, kan fullføringsprosenten bli nokså lav for denne gruppen, så meget mer som de fleste vel har hatt behov for å begynne å jobbe. Jeg har betydelig erfaring med veiledning på masteroppgaver, og mitt generelle råd til studenter i jobb var at de så vidt mulig tok permisjon en måned eller to i siste fase av oppgavearbeidet.

Jeg tror altså at vi ikke kan regne med at fullføringsprosenten vil nå 70 prosent for femårig lærerutdanning. En årsak til dette er at man ikke har hatt den siling av studentene som man alltid har hatt, og fortsatt har på andre studier, for å gå videre fra lavere grad; i gamle dager karakteren 2,7; nå C.

Og selv om tallene kan tyde på at man på GLU 1-7 kan komme nær 70 prosent, gjenstår det å se hvordan situasjonen vil arte seg for fremtidige kull. Nå setter nok mange institusjoner og lærere mye inn på at flest mulig skal få vitnemål etter fem til sju år. Om noen år risikerer vi imidlertid at mange lærere har gått lei av å veilede svake studenter på en form for overtid. Å veilede sterke studenter er ofte en berikelse, å veilede svake er en byrde.

Må justere kravet om master

Årsaken til lærermangelen berøres avslutningsvis i oppslaget i VG. Slik jeg ser det, skyldes mangelen en politikk som egentlig består i rasjonering av lærere, ved at opptakskravene til lærerutdanning settes så høyt at de ikke er bærekraftige.

Det utvalget som har sett på opptaksordninger til høyere utdanning, har foreslått å fjerne karakterkravene. Men en oppmykning vil tidligst kunne medføre flere utdannede i 2028. Inntil da er det stor fare for at produksjonen av lærere synker: I fjor sto hele 25 prosent av studieplassene på grunnskolelærerutdanningene tomme. Dette tallet har de siste årene vært på under 10 prosent. Produksjonstallet synker også på praktisk-pedagogisk utdanning.

Sammenfattende: Lærermangelen vil bli større før den kanskje blir mindre. Men for at den skal bli mindre, er det sannsynlig at man må gjøre masteroppgaven frivillig, og altså også sertifisere lærere som ‘bare’ har fireårig utdanning.

Det foreligger allerede data som viser at de kullene som ble tatt opp forut for kravet om 4 i matematikk, ikke nådde 70 prosent fullføringsgrad. Hvis alle opptakskrav faller bort eller senkes, vil denne effekten bli sterkere. For å få nok lærere må man derfor ikke bare justere opptakskravene nedover, men også justere kravet om master. Men skolen har fungert i mange, mange år med lærere som hadde fireårig (og tre og toårig) lærerutdanning.