Regjeringen vil ikke sette ned et partssammensatt utvalg for å diskutere karriereveier i skolen

I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at de vil «Leggje til rette for fleire karrierevegar i skulen og erstatte lærarspesialistordninga med ei partsforankra ordning som gir lærarar betre tid til utviklingsarbeid, og som styrkjer profesjonsfellesskapa i skulen.»

Utdanningsnytt har spurt Kristina Torbergsen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, om det blir nedsatt et partssammensatt utvalg for å finne ut hvordan en ny partforankret ordning for karriereveier kan utformes.

– Vi skal jobbe sammen med partene for å konkretisere dette punktet, men det er ikke sagt at man vil nedsette et partssammensatt utvalg for å gjøre den jobben. Vi har godt etablerte strukturer hvor vi møter partene og vil bringe dette inn som tema i disse møtene, sier Torbergsen til Utdanningsnytt.

Hun viser til at regjeringen i oktober 2021 satte ned et utvalg som skal se på ulike modeller for etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i utdanningssektoren. (Se faktaboks)

Les også: Regjeringen «avskilter» lærerspesialist Jane Helen

Skal diskutere lærerspesialistene i Stortinget

I januar leverte Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti et privat forslag i Stortinget, der de ber regjeringen videreføre lærerspesialistordningen. Saken skal opp i Stortinget 1. mars.

Pilotprosjektet med lærerspesialister ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Sluttevalueringen kom høsten 2021. Da den nye regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for 2022, ble det foreslått å kutte i budsjettmidlene med 116 millioner kroner og avvikle ordningen med lærerspesialister fra høsten 2022. Det ble vedtatt.

Konsekvensen av regjeringens vedtak er at 1800 lærerspesialister mister funksjonen sin neste høst. I tillegg får universitetene ikke lov til å ta opp nye studenter på de ulike masterutdanningene for lærerspesialister fra høsten 2022.

Statssekretæren lover likevel en grundig dialog om karriereveier bygd på erfaringer fra piloten:

– Vi skal nå bruke tid på en grundig dialog med alle som har interesser i og erfaringer fra dette saksområdet. Her vil vi både bygge på erfaringer fra piloten og andre innspill og synspunkter. Vi vil også se på karriereveier i andre profesjoner og i andre land. Målet er å beholde flest mulig lærere i skolen, sier hun.

Viser til utvalg for etter- og videreutdanning

I tillegg viser Torbergsen til at regjeringen sist høst nedsatte et utvalg som skal se på etter- og videreutdanningstilbud i utdanningssektoren. De skal levere sin utredning innen 1. oktober 2022.

– Det offentlige utvalget om etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole, skal blant annet vurdere hvordan lærere kan stimuleres til å ta videreutdanning. Det innebærer også å se på betydningen av videreutdanning for karriereveier i skolen. Utvalgets vurderinger er derfor noe vi må ta med oss inn i arbeidet videre, sier Torbergsen.

Utvalget for etter- og videreutdanning er ledet av professor Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier OsloMet og Høgskolen Innlandet (HINN). Utdanningsforbundet er representert med seniorrådgiver Nina Nordvik.

Les også: Lærerspesialister utøver funksjonen sin i det skjulte