«Vis meg vurderingsformen, og jeg skal si deg hvordan undervisningen gjennomføres»

Fagartikkel: En nylig utført undersøkelse om eksamen i vg2-programfagene i restaurant- og matfag viser store variasjoner både knyttet til forståelsen av begrepet «tverrfaglig praktisk eksamen» og selve gjennomføringen av eksamen.

Publisert

Dette har betydning for undervisningen gjennom skoleåret og for hva eksamenskarakteren forteller om elevenes kompetanse.

Undersøkelsen er gjennomført i 2016 og 2023 ved hjelp av et kvantitativt spørreskjema distribuert til skoleledere ved alle skoler som tilbyr vg2-program(mer) innenfor utdannings-programmet restaurant- og matfag. Undersøkelsen ble besvart av 60 prosent av skolene i 2016 og 46 prosent i 2023.

Resultatene viser at det er størst likhet mellom skolene i svarene om hvem som utformer eksamensoppgaven, om elevene får mulighet til å gjennomføre prøveeksamen, og hvor mye tid det er avsatt til gjennomføring av den praktiske delen av eksamen. Forskjellene er imidlertid betydelige mellom ulike skoler, og også mellom de tre vg2-programmene i utdanningsprogrammet. Særlig når det gjelder i hvilken grad elevene får anledning til å gjennomføre en yrkes-differensiert tverrfaglig praktisk eksamen, og i hvilken grad det benyttes et muntlig og skriftlig grunnlag som en del av eksamensvurderingen.

Variasjoner

Et annet interessant funn er at variasjonene som preger eksamensgjennomføringen i 2023, også preget eksamensgjennomføringen i 2016 da den samme undersøkelsen første gang ble gjennomført. Fagfornyelsen og innføringen av LK20 har altså ikke bidratt til en mer enhetlig gjennomføring av vg2-eksamen i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. 

Følgeforskningen knyttet til LK20 vil kunne avdekke om dette også gjelder andre utdanningsprogram, men resultatene inviterer til noen spørsmål om hva og hvordan elevenes kompetanse måles gjennom den avsluttende vg2-eksamen i den skolebaserte yrkesopplæringen.

Kompetansemålene 

I forskrift til opplæringsloven slås det fast at utgangspunktet for eksamen er kompetansemålene i læreplanene slik de er fastsatt i læreplanverket (§ 3-3), og at «sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i fag i læreplanverket» (§ 3-14). I læreplanverkene for de ulike vg2-programmene står det under overskriften «Eksamen for elever» at «Eleven skal opp til én tverrfaglig praktisk eksamen hvor de felles programfagene inngår. 

Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen skal ha forberedelsesdel». Disse retningslinjene gir stor lokal frihet i utformingen av eksamen innenfor alle vg2-programmer.

Eksamen

Hvorfor er det interessant å studere gjennom-føringen av eksamen i vg2? Slik jeg ser det, er det viktig fordi eksamenssystemet ikke opererer i et vakuum, men påvirker både læringsaktiviteter og arbeids- og vurderingsformene i skolen. «Vis meg vurderingsformen, og jeg skal si deg hvordan undervisningen gjennomføres», er et gammelt ordtak.

Spørsmål 

Resultatene i både 2016 og 2023 peker på at det er stor variasjon, og dermed uenighet, mellom skoler og fylker knyttet til om elevene skal vise kompetanse i ett, flere eller alle yrkene i vg2-programmer som inneholder flere fag- og svennebrevområder. Selv etter tydelige signaler om muligheten for tidlig spesialisering, er det altså fremdeles stor variasjon knyttet til dette spørsmålet.

Jeg tror noe av årsaken til denne variasjonen ligger i ulik forståelse av hva begrepet tverrfaglig betyr i forbindelse med «tverrfaglig praktisk eksamen». Ingen av informantene i 2016 eller i 2023 er uenige i at eksamenen skal være praktisk, men tverrfaglig forstås ulikt.

Det kan enten leses som om at alle fag- og svennebrevområdene (yrkene) i vg2-programmet skal testes gjennom eksamen, eller at kompetansemålene fra begge programfagene i vg2 skal inngå i eksamen.

Skritt tilbake 

Slik jeg leser læreplanene i ulike utdanningsprogram, er det den siste betydningen som er korrekt. For å unngå misforståelser er det derfor etter min mening verdt å ta ett skritt tilbake og spørre hva funksjonen til både vg2-eksamenen og eksamenskarakteren er.

Noe av hensikten med sluttvurdering er å informere samfunnet og lærebedrifter om elevens kompetanse. Spørsmålet er da om vg2-eksamen fungerer som en test av de yrkes-spesifikke ferdighetene som er relevante for det lærefaget elevene ønsker å utdanne seg til. Hvis svaret er nei, hvorfor gjennomføres da en tverrfaglig praktisk eksamen der elevene må kunne vise kompetanse i flere fag(brev)-områder? Hva forteller en slik eksamenskarakter lærebedriftene om elevenes kompetanse i det yrket eleven velger å gjennomføre læretid i?

Eksamensformen 

Det er altså ikke bare et problem for arbeidsgivere å tolke hva elevenes karakter på den tverrfaglige praktiske eksamenen faktisk innebærer, eksamensformen kan også prege undervisningen som leder fram til eksamen. Dersom elevene må vise kompetanse i flere yrker, må selvfølgelig undervisningen gjennom året forberede elevene på dette. Hvis elevene kan vise kompetanse innenfor ett yrke, kan elevene spesialisere seg gjennom skoleåret, og karakteren gir et signal om elevens relevante kompetanse til potensielle lærebedrifter.

Flere undersøkelser peker på at elever som kan spesialisere seg i et ønsket fag(brev)-område, får økt motivasjon, og at dette potensielt kan redusere frafall. Dette er ikke minst viktig for utdanningsprogrammet restaurant- og matfag, som har lavest gjennomføringsprosent av alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette betyr ikke at elevene nødvendigvis må jobbe innenfor bare ett yrke gjennom hele vg2, det er også viktig å se sammenhenger mellom yrker for å kunne samarbeide i arbeidslivet. Spørsmålet er bare om dette gjøres best gjennom en smakebitspedagogikk der elevene ikke får anledning til spesialisering, eller om elevene skal gis anledning til dette. Både gjennom læringsaktiviteter og eksamen.

Eksamenskarakter 

Resultatene fra undersøkelsene viser også at det er stor variasjon i antall planleggingsdager, og i hvilken grad det benyttes muntlig høring og skriftlig materiale som en del av eksamensvurderingen. Selv om det er noe variasjon i gjennomføringen av eksamen i de ulike vg2-programmene, viser resultatene at om lag halvparten av skolene lar elevene få to dager til planlegging, mens den andre halvparten gir én dag. 

Det samme gjelder bruk av muntlig høring og innlevering av skriftlig materiale som en del av eksamensvurderingen. Dette innebærer at elever som går opp til vg2-eksamen i ulike fylker får en eksamenskarakter som bygger på ulikt grunnlag siden det er det enkelte fylket som har ansvar for eksamensgjennomføringen.

Konklusjon og forslag

Det er lite som tyder på at fagfornyelsen og innføringen av LK20 har betydd en mer enhetlig form for tverrfaglig praktisk vg2-eksamen innenfor utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. Det er fortsatt de samme variasjonene i 2023 som det var i 2016. Uten at dette er undersøkt eksplisitt, er det grunn til å anta at dette også gjelder vg2-eksamener i andre utdanningsprogram.

Dette reiser noen spørsmål om hva som er formålet med eksamen, i hvilken grad eksamensformen preger undervisningen gjennom skoleåret, og om eksamenskarakteren gir relevant informasjon til lærebedrifter og arbeidslivet.

Noe av årsaken til dette tror jeg ligger i en manglende diskusjon og forståelse for hva begrepet tverrfaglig betyr. Noen fylker/skoler forstår tverrfaglig som at alle yrkene i vg2-programmet skal testes i eksamen, mens andre forstår det som at eksamensoppgaven skal omfatte så mange læreplanmål i programfagene som mulig. Da kan elevene løse eksamensoppgaven ulikt, avhengig av yrkesspesialisering. Når det også er stor variasjon med tanke på avsatt planleggingstid og bruk av muntlig høring og innlevering av skriftlig materiale i eksamensvurderingen, betyr dette at eksamenen i vg2 innenfor restaurant- og matfag måler og presenterer elevens kompetanse på ulikt vis.

Slik det er nå, blir vg2-eksamen planlagt fylkesvis og gjennomført lokalt. For at eksamenskarakteren skal gi en enhetlig informasjon om elevenes kompetanse, kan det være en idé at rammene for eksamenen blir likere for de 78 skolene som har en restaurant- og matfagavdeling. Kanskje kunne det settes ned en arbeidsgruppe som kunne lage et forslag til en mer enhetlig gjennomføring uten at det skal bety at eksamenen mister det lokale tilsnittet som er nødvendig. En slik oppgave kunne være en naturlig oppgave for Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet dersom vi får et oppdrag

Powered by Labrador CMS