Lokallagsleder i UDF, Rune Bakkejord.
Lokallagsleder i UDF, Rune Bakkejord.

Tiltak fra oppvekstutvalget beroliger ikke lærerne:
Opprør mot kutt i Tromsø-skolen

Skolene i Tromsø trues med kutt på 40 millioner kroner. Fredag sørget Utvalget for oppvekst og utdanning at noen av kuttene skal tas ved andre tiltak i sektoren. Men lærerne er ikke beroliget.

Publisert Sist oppdatert

– Våre medlemmer er både opprørt og bekymret. De vet at et så stort kutt som 40 millioner på neste års skolebudsjett vil få store konsekvenser for hverdagen deres og tilbudet til elevene. I verste fall kan det føre til at folk mister jobben, sier leder for Utdanningsforbundet i Tromsø, Rune Bakkejord.

– Konsekvensene kan være uopprettelige, mener han.

Fredag var det møte i Utvalg for oppvekst og Utdanning i kommunen. Der sørget de for at noen kuttene skal tas ved tiltak som redusert åpningstid i sfo og kutt i administrative utgifter.

– 16,8 mill kr skal tas fra andre steder for å styrke barnevern med 10 mill og 6,8 mill redusert innsparing på skoleramma. Men noe mer kan ikke utvalget gjøre. Nå er det opp til kommunestyret, forklarer utvalgsleder Benjamin Arvola Notkevich (SV).

Det betyr at skolene fortsatt skal sørge for budsjettkutt på 23,2 millioner kroner. Men dette beroliger ikke lokallagslederen i Utdanningsforbundet.

– Disse midlene hentes ikke utenfra, de hentes fra andre steder i avdeling for oppvekst og utdanning og vil også kunne redusere kvaliteten på opplæringstilbudet i kommunen. Vi snakker om å slå sammen skoler, redusere åpningstida på SFO, halvere kommunal andel til videreutdanning og redusere administrative stillinger i avdelingen, sier Bakkejord.

– Det vil fortsatt være over 20 millioner som må tas av skoleramma, og fortsatt er det slik at disse kuttene vil ramme skolene og elevene hardt. Politikerne vil potensielt påføre kommunen fremtidige samfunnsøkonomiske kostnader av uante proposjoner. Det politiske kuttvedtaket er fortsatt en fullstendig skandale.

Frykter nedbemanning

Kuttene i Tromsø-skolen har fått stor oppmerksomhet den siste måneden.

Det var i januar i år at kommunestyret i byen vedtok at avdelingen for oppvekst og utdanning må kutte 40 millioner i 2021.

Dersom hele kuttet skulle blitt tatt av skolene i form av lærerårsverk tilsvarer det nesten 60 årsverk. Et kutt på over 20 millioner vil tilsvare omkring 40 årsverk. Faren for at noen mister jobben er høyst reell mener Utdanningsforbundet.

– Hovedtyngden på skolebudsjettene er personalutgifter. Da er det ikke så mange andre plasser å kutte, uttalte fylkesleder Thomas Nordgård i slutten av januar.

Bekymret for elevene

Noen tiltak er allerede vedtatt for å møte budsjettkravet. Denne uken skrev Utdanningsnytt om Sommerlyst skole der de allerede har kuttet skoledagen for niendeklassingene med 15 minutter. Ved Grønnåsen skole avsluttes skoleskyssordningen fra høsten, og antall plasser i innføringsklassene for innvandrere kan reduseres fra 82 til 45 på grunn av nedgang i behovet.

I saksdokumentet heter det at skolene må iverksette tiltak ut ifra sin situasjon, men at "lovpålagte krav må skjermes". Ressurser til tidlig innsats, tilpasset opplæring og ivaretakelse av det psykososiale miljøet er ikke normert i lovverket.

– Vi er bekymret for hva kuttene vil bety for alle, men vi er aller mest bekymret for de mest utsatte elevene, sier Bakkejord.

– Det vil gå utover forebygginsarbeidet, tryggheten til elevene og kvaliteten på selve undervisningen. Rektorene rapporterer allerede om knappe ressurser og lite handlingsrom til tidlig innsats og tilpasset opplæring.

Det samme gjelder for barnehagesektoren der man frykter at kuttene vil bety en betydelig reduksjon for muligheten til å arbeide med tidlig innsats.

Kutt-trusler

Også i 2018 var Tromsø-skolen truet av store kutt. Den gangen lykkes Arbeiderpartiet, Rødt og SV å få flertall for å skjerme skoler og barnehager.

– Det finnes områder som vi ikke kan kutte i. Vi ser at skole og barnehage har fått mindre og mindre overføringer de siste årene, og vi kan ikke akseptere at det tas penger derfra for å dekke opp merforbruk i pleie- og omsorg, uttalte Arbeiderpartiets Jarle Heitman da.

Nå har Arbeiderpartiet derimot vært med å vedta kuttet på 40 millioner kroner. Aps Tone Marie Myklevoll uttalte til iTromsø i januar at de ikke lenger kan skjerme oppvekst-sektoren.

– Dette er langt fra en ønsket situasjon, og vi må få kontroll på utgiftssiden, sa Myklevoll.

– Uverdig

Lokallagslederen mener det er ytterst urettferdig at oppvekst- og utdanningssektoren blir satt til å kutte så mye, når overforbruket ikke har skjedd i der.

– Skoleledere her er frustrerte. år etter år har de levert på budsjett, men så blir de straffet for overforbruk i helse og omsorg. Det kommunen gjør er å sette syke og eldre opp mot barn og unge, og lar oss kjekle oss imellom. Det er rett og slett et uverdig oppsett, mener han.

– Hører du om tilsvarende i andre deler av landet?

– Dette er ikke en ukjent problemstilling i andre storbykommuner etter hva vi hører. Og således kanskje en villet politikk fra regjering og Storting, mens det er kommunene som blir stående igjen med ansvaret, og må gjøre de umulige prioriteringene.

Men lærerne i Tromsø-skolen har ikke gitt opp ennå.

– Målet er å få reversert vedtaket i kommunestyret den 26. februar. Den dagen blir det en markering med appeller i sentrum, og frem til da oppfordrer alle lærere, foresatte og andre til å engasjere seg i saken, sier Bakkejord.