Helnorsk treverk

«Trærne er psykologer som hvisker beroligende til deg der du ligger i gresset under løvtaket», skriver Arnodd Håpnes i en faktaspekket, men samtidig filosoferende bok om trærne våre.

Publisert

Fagansvarlig for naturmangfold i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes, har skrevet bok om trær i Norge. Ifølge forfatteren og forlaget er det den første boka som kun omhandler norske trær.

 

Første del av boka er en generell innledning om norske skoger. Her handler det om hvordan det norske landskapet har endret seg fra istiden til dagens skogkledte landskap, om ulike skogtyper og om skogbrannenes betydning. Denne delen tar også for seg temaer som hvordan flatehogst fører til utslipp av klimagasser, og om det store mangfoldet av planter, dyr og insekter skogen består av.

 

Boka er tettpakket med informasjon om de enkelte treslagene, men forfatteren veksler elegant mellom ulike stilnivåer. Kapittelet «Trær – verdifulle opplevelser» innledes med «Vi har omkring 4 milliarder bjørketrær og 3 milliarder grantrær i Norge», og avrundes i nesten lyrisk ånd: «Vi kan lene oss mot en trestamme og la moselukten kjæle i nesen … Her inne mellom trærne har mange store tanker blitt tenkt, og nye skal tenkes i framtiden.»

 

Den andre delen, som omfatter 150 av bokas totalt 210 sider, er viet artsbeskrivelser. Fire sider per art, hvorav to er tilegnet illustrasjoner. Vi får ett bilde av et tre i helfigur, og i tillegg har Åshild Hansejordet bidratt med illustrasjoner av en kvist med bar/blader og treets blomster/ frukt. De to tekstsidene er oppbygd på omtrent samme måte for hver art. Først får vi en generell presentasjon om hvordan og omtrent når treet etablerte seg i Norge, fulgt av overskriftene «Utseende og kjennetegn», «Utbredelse og økologi» og ikke minst «Visste du dette?», der Arnodd Håpnes har funnet fram til både overraskende og tankevekkende detaljopplysninger.

 

Barlind er det første treet som behandles i boka. Her får vi blant annet vite at den harde veden til barlinden er spesielt velegnet til redskap og bueemner, og så sent som rundt år 1900 ble det skutt vågehval i norske fjorder med buer lagd av barlind. Lenger sør i Europa kan treet bli mer enn 2000 år gammelt, ikke fullt så gamle i Norge. Her lærer vi også at Europas største barlind står på Varaldsøy i Hardangerfjorden, treet har en omkrets på over fem meter.

 

Håpnes har samlet svært mye solid og interessant kunnskap mellom to permer. Språket er både presist og enkelt, og egner seg like godt for naturinteressert ungdom som for tilårskomne skapdendrofile lesere. Les boka hjemme eller ta den med deg ut i marka. Etter noen timer med denne boka vil turene i skog og mark kunne bli mer interessante, og sist, men ikke minst, egner den seg godt til bruk i naturfagundervisning.

Powered by Labrador CMS