Læreren – litteraturens hoggestabbe

«Livet bak kateteret. En beretning om lærerskikkelser fra Dickens til Solstad»
av Egil Børre Johnsen:
302 sider
Cappelen Akademisk Forlag

Det finnes tallrike eksempler på positive og hyllende lærerportretter også. Da Roy Jacobsen kom med sin mesterroman «Seierherrene» i 1991, spurte jeg ham om det er slik at for å bli en god forfatter, måtte man ha møtt en ond lærer. Han svarte litt unnvikende på dette, men bakgrunnen var at i «Seierherrene», akkurat som i nyromanen «Vidunderbarn», portretterer han vrangbildet av læreren.

Nå er han ikke alene om dette. Eksemplene er dessverre mange i norsk og internasjonal litteratur. Men at det er slik, er egentlig ikke vanskelig å forklare. Knapt noen yrkesutøver er så utsatt for andres vurderinger som læreren. Alle har jo møtt dem, og vi har alle gjort oss opp meninger om dem – på godt og vondt. Derfor er lærerportrettene så tallrike i litteraturen, både i vår egen og i internasjonal skjønnlitteratur. «Seierherrene» er nevnt, men de store klassikerne hos oss er Bjørnstjerne Bjørnsons Bård skolemester i «En glad gutt», Alexander Kiellands beskrivelse av latinskolens kollegium i «Gift», og selvsagt Jens Bjørneboes i «Jonas».

Nettopp egen opplevelse av læreren har for mange som selv ønsket å utdanne seg til pedagoger, blitt rolledannende. I lærerutdanningen har dette ofte blitt et fruktbart utgangspunkt for didaktisk samtale og refleksjon med ferske lærerstudenter. Slik jeg kjenner det, har et kjent grep for norsklærerne vært å få lærerstudentene til å sette ord på sine erfaringer. Den læreren glemmer jeg aldri ble utgangspunkt for skildringer som i neste omgang kunne danne grunnlag for samtale om og refleksjon over lærerrollen.

Enda bedre enn subjektive lærererfaringer er levende skjønnlitteratur med samme basis. Jeg har nettopp lest boka som i så måte må bli obligatorisk lesning for alle som denne høsten starter sine studier ved alle landets lærerskoler. Boka bærer den talende tittelen «Livet bak kateteret. En beretning om lærerskikkelser fra Dickens til Solstad», skrevet av Egil Børre Johnsen, markant pedagog og forfatter, med skarpe og klare meninger om norsk skole og norske lærerbøker.

Med sin omfattende kjennskap til norsk og internasjonal litteratur har han gjennom en årrekke lest og samlet skjønnlitterære verk som særlig har læreren og lærerrollen i sentrum. Med en slik ballast har han i sitt nye verk gitt oss et imponerende knippe forfattere, tekstutdrag og ikke minst, innsiktsfulle kommentarer og analyser.

Her er, for bare å nevne et fåtall av kjente og også ukjente forfatternavn, Charles Dickens og Thomas Mann, Vilhelm Moberg og Dag Solstad, Proust og Ionesco, Siegfrid Lenz og Hans Scherfig, og selvfølgelig Alexander Kielland og Jens Bjørneboe behørig representert. Egil Børre Johnsens pedagogiske grep er ikke bare å vise de negative rollefigurene, men også de positive, og ikke minst viktig: Han setter den pedagogikk og den lærergjerning som figurene framstilles med, inn i en både skolehistorisk og didaktisk-pedagogisk tradisjon. Slik blir «Livet bak kateteret» eksemplarisk i betydningen refleksjonsskapende. Og dermed særs nyttig som lærebok, kanskje bedre enn enhver teoritung pedagogikkbok.

Når boka i tillegg til alle de fine referansene, utdragene og kommentarene har et rikholdig register med hundrevis av forfattere og bøker som omhandler lærere og læreryrket, bør Egil Børre Johnsens velskrevne og personlige bok bli et selvsagt pensumsvalg, både i norsk- og pedagogikkundervisningen ved samtlige lærerutdanninger her til lands. Men ikke bare verdifull for kommende lærere. Jeg vil hevde at også alle som allerede har sitt liv bak kateteret i norsk skole, kan ha glede og nytte av Egil Børre Johnsens verk.

De litterære godbitene er så sin sak, perspektivrikt og interessant blir Johnsens skolehistoriske, didaktiske og pedagogiske overbygg som setter lærerskikkelsene inn i den store sammenheng. Og så er det Egil Børre Johnsens personlige engasjement og tidvis fargerike penn som også i dette verket gjør «Livet bak kateteret» til noe mer enn bare solid dokumentasjon og en veiviser inn i et spennende litterært landskap.