Er det i sommerferien vi lærer de viktigste tingene?

Debatt: Aldri har vel en ferie vært mer fortjent for landets lærere og skoleledere.

Publisert

Denne artikkelen er også publisert på Bjørn Bolstads blogg, «En forhenværende rektors bekjennelser».

Mange tenker kanskje at de nå får ferie fra noe. Elevene får i så fall ferie fra skolefag, lekser og plikter. Men får de også fri fra læring? Kan man heller tenke at ferie er å få ferie til noe – mange gjør nok det. Betyr det at skoleelever i de to månedene som ligger foran oss får fri til å lære noe? Eller tenker du at den viktige opplæringen, kunnskapen og lærdommen er det elevene utvikler ved å gå på skolen?

I John Hatties «rankingliste» over hva som «virker» og ikke «virker» i skolen, er ferier plassert helt nederst. Hatties studier peker på at ferier har negativ effekt på elevers skolefaglige prestasjoner. (Merk deg at Hatties liste viser effekt på skolefaglige prestasjoner og ikke på lærdom generelt.).

Men hvis vi som mennesker skal kunne mer enn å lese, skrive og regne, kan kanskje sommerferien være en egnet tid for andre former for læring og erfaring. Sommerskolene, som øker i antall denne sommerferien, gir en god struktur til læring som ligner mer på skole enn på ferie. Men til forskjell fra den ordinære skolen bygger sommerskolen på elevenes egne valg og interesser. Kan den ordinære skolen lære noe av sommerskolene?

I gamle dager, for omtrent 20 år siden, kunne barn og unge (og voksne for den saks skyld) oppleve å kjede seg i sommerferien. Takket være smarttelefoner og internett slipper vi det nå. Men da går vi også glipp av alt det kjedsomhet fører til av oppfinnsomhet, ugagn og kreativitet. (Det er trolig et tap for oss at vi ikke lenger kjeder oss). Kanskje var det ikke skolen elevene burde få ferie fra. Kanskje burde de fått telefon- og internettferie i stedet for skoleferie.

Les også: Røde Kors: - Ferie betyr ikke at man må reise av gårde

Skolepolitikere er opptatt av at elever stadig skal lære mer eller bedre (hva nå det måtte være). Vårt økonomiske system er basert på stadig vekst – og konkurranse med andre. Mange opplever at vi får stadig dårligere tid – som trolig skyldes at vi prøver å putte inn stadig mer i den avmålte tiden vi har. Kanskje er også skolen preget av en opplevelse av at noe haster. Mange lærere uttrykker i allefall at de blir pålagt stadig nye oppgaver. Men altså ikke i sommerferien.

Kanskje kan Benny Andersens dikt «På høje tid» fra samlingen «Den indre bowlerhat» (1964) stå som en illustrasjon på tidsklemma – og som en inspirasjon til å skru ned tempoet i sommerferien.

På høje tid

Det er på tide

vandet koger

jorden brænder

verden venter

da Alexander var på Cæsars alder

var han allerede Den Store

da Cæsar var i min alder

var han allerede færdig

de spildte ikke tiden

tiden spildte ikke dem

de brukte tiden som en skjorte

sov med den på

blev begravet i den

og her sidder jeg

holder avis

holder jul

holder igen

lader bedrifter gå min næse forbi

i håbløs restance med opdagelser

verden venter ikke

da Mozart var fem år

da Jesus var tolv

da Colombus lettede anker

da Homer

da Rembrandt

da Pasteur

da Darwin

da Dalgas

da Vinci

da Gama

Damokles

det er på høie tid

det er over tiden

min hat

min frakke

mine cykelspænder

det er nu eller aldrig

La hatten og sykkelklemmene ligge. Det er over tiden – i alle fall for dette skoleåret.

God sommer!