Barnehageansatte i Norge bruker mer tid sammen med barna enn ansatte i andre land

Barnehagelærerne bruker mye av tiden uten barn til administrasjon og planlegging, mens assistenter bruker mer av denne tiden på klesvask og renhold.

Publisert Sist oppdatert

Det viser en undersøkelse hvor over 2000 norske barnehagelærere har deltatt. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) står bak undersøkelsen som er gjennomført i ni land.

Den viser blant annet at barnehageansatte i Norge bruker mer av arbeidstiden sammen med barna enn ansatte i andre land.

Blant barnehagelærere brukes tiden uten barn først og fremst til administrative ting som møter og individuell planlegging. Assistenter bruker mer av denne tiden til klesvask og renhold, selv om de også bruker tid til administrative oppgaver. Denne arbeidsdelingen er tydeligere i Norge enn i andre land, ifølge undersøkelsen.

Gode til å samarbeide

Undersøkelsen viser også at ansatte i norske barnehager er flinkere til å samarbeide og dele kunnskap med hverandre enn barnehageansatte i andre land.

– Det er viktig at de ansatte samarbeider godt og deler kunnskap. Det er med på å styrke barnehagenes arbeid med å se og følge opp behovene til alle barna, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Om undersøkelsen

Talis Starting Strong Survey gjennomføres av OECD.

Følgende land deltar: Chile, Danmark, Island, Israel, Japan, Korea, Norge, Tyrkia og Tyskland.

Undersøkelsen er gjennomført blant styrere og ansatte som arbeider med barn i alderen 3-5 år. Fire av landene (Danmark, Israel, Norge og Tyskland) har i tillegg gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant styrere og ansatte som arbeider med barn under 3 år.

Vanskelig med digital teknologi

94 prosent av de barnehageansatte svarer at de har deltatt i faglig utvikling i løpet av det siste året. Det kan være videre- og etterutdanning eller fagsamlinger i barnehagen.

Ledere som prioriterer å arbeide med pedagogisk kvalitet i barnehagen har også ansatte som i større grad opplever å fremme trivsel, læring og utvikling blant barna.

De barnehageansatte er også spurt om hvordan de mestrer forskjellige deler av barnehagehverdagen. I Norge rapporterer de ansatte minst mestring på følgende områder: bruk av digital teknologi sammen med barna, hvordan de skal støtte barn fra ressurssvake hjem og hvordan de skal stimulere barnas interesser for kulturelle likheter og forskjeller.

De ansatte viser høyest mestringsforventning når det gjelder å gi barna følelse av trygghet, hjelpe barna til å samarbeide og å roe barn som er opprørt

Andre funn fra undersøkelsen

  • Norge ligger høyt på flere mål på uformell læring, som å gi tilbakemelding til kolleger i barnehagen på deres arbeid. Rundt 70 prosent oppgir at de gjør dette daglig eller ukentlig. Barnehagelærere gjør det oftere enn assistenter.
  • Når samarbeidet mellom de ansatte øker, øker også sannsynligheten for at de deltar i aktiviteter for faglig utvikling. Denne sammenhengen er særlig sterk for Norge.
  • På tvers av land gir barnehageansatte uttrykk for at de ser for seg å bli værende i nåværende stilling arbeidslivet ut.
  • Norge er et av landene hvor relativt få ansatte, rett over 30 prosent, opplever at de trenger mer støtte fra lederen. Det store flertallet barnehageansatte gir uttrykk for at de er enige eller svært enige i at ledelsen oppfordrer alle ansatte til å delta i viktige beslutninger.
  • Omtrent halvparten av norske barnehageansatte er svært enig i at de er fornøyde med yrket, og rundt 60 prosent er svært enig i at de er fornøyde med nåværende stilling.
  • I alle landene er høy arbeidsmengde på grunn av utilstrekkelig bemanning og økonomi en hovedkilde til stress.
  • Barnehageansatte er lite tilfredse med lønnsnivået. I Norge er nyansatte mer fornøyde med lønnen. Ifølge forskerne kan det tyde på at begynnerlønnen er i tråd med forventningene, mens lønnsutviklingen ikke er det.
  • Sammenliknet med de andre landene oppgir norske barnehagestyrere å bruke mer tid på administrativ ledelse og mindre på samhandling med barna og deres foreldre. Island og Norge er landene hvor barnehagestyrere oppgir å bruke minst tid på samhandling med barna. Styrere i Norge oppgir at de bruker omtrent 17 prosent av tiden på dette, og 20 prosent av tiden på pedagogisk ledelse.
  • I overkant én av tre ansatte i Norge oppgir at de er svært enig i at deres barnehagestyrer sikrer effektiv ledelse av ansatte. Jo sterkere engasjement barnehagestyrere uttrykker for å utvikle barnehagens pedagogiske kvalitet, jo mer positivt er ansattes inntrykk. Denne sammenhengen ser ut til å være spesielt sterk i Norge.
  • Ansatte som er svært enige i at barnehagestyreren oppfordrer alle til å delta i diskusjoner ved viktige beslutninger har dobbelt så høy sannsynlighet for å rapportere at de liker jobben i barnehagen, at de vil anbefale barnehagen som en god arbeidsplass og at de generelt er fornøyde med jobben.
  • På mange områder uttrykker styrere i Norge mindre behov for faglig utvikling enn styrere i andre land. Styrerne svarer at den mest framtredende barrieren mot å delta i faglig utvikling er at det ikke er tilstrekkelig bemanning for å dekke deres fravær.

– Gode ansatte er det viktigste

Kunnskapsminister Melby sier i forbindelse med undersøkelsen at gode ansatte er det viktigste for barnehagebarna. I dag er andelen barnehagelærere 42 prosent i norske barnehager, opp fra 38,6 prosent i 2016.

– Vi vet at barnehagelærerne har nøkkelrollen i det pedagogiske arbeidet. Derfor vil vi fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagene. På sikt ønsker vi også å øke andelen barnehagelærere til 50 prosent, sier Melby.